Lederidentitet i spenningsfeltet mellom kontroll og autonomi - En studie av relasjonen mellom styringskontekst og lederutdanning i konstruksjon av lederidentitet

Abstract

Det er gjort mange studier på hvordan identitet skapes, men vi vet mindre om lederutdanningens betydning når en lederidentitet konstrueres, og hvordan styringskonteksten spiller inn. Denne studiens intensjon er derfor å se nærmere på hvordan fire skoleledere gjennom utdannelse og arbeidsliv har skapt sin lederidentitet og hensikten er å forstå bedre relasjonen mellom utdanningsbakgrunn, styringskontekst og skoleledernes konstruksjon av lederidentitet. Et kvalitativt forskningsdesign med intervju som metode er valgt i denne studien. Vi anså at intervju var en godt egnet metode for å avdekke skoleledernes eget syn på hvordan lederidentitet konstrueres. Vi ønsket å la rektorene fortelle sine egne livshistorier og valgte et derfor et narrativt perspektiv og en åpen intervjuform. Datainnsamlingen er hentet fra fire rektorer i grunnskolen, med ulike arbeidsbetingelser, utdanningsbakgrunn og ledererfaring. Rektorene fremstår som relativt ulike ledere, med forskjellige relasjoner til sine ansatte. Alle ser nytten av å delta i praksisfelleskap, og gir uttrykk for at de gjennom lederutdanningen har fått utvidet kunnskap og en økt trygghet. Informantene forteller om en styringskontekst med rapportering på resultater og knapphet på ressurser og tid. De opplever spenningsfeltet mellom ytre og indre forventninger, men også stor grad av legitimitet og autonomi. Vi drøfter våre funn blant annet i lys av Wengers (2004) perspektiver om identitetsutvikling, kombinert med Giddens (1996) syn på at identitet som refleksivt prosjekt og Bourdieu sine tanker, referert i Møller (2004), om betydningen av det sosiale og kulturelle. Videre anvender vi Dales (2006), Lysø (2014) og DeRue og Ashford (2014) sine syn på hvordan formell utdanning er av betydning. Til slutt ser vi at blant annet Kelchtermans, Piot og Ballet (2011), Møller (2004) og Pratt, Rockmann og Kaufmann (2006) gir oss perspektiver vi kan anvende i drøftingen av hvordan kontekst kan spille inn i utviklingen av en profesjonell identitet som leder. Våre funn kan tyde på at en både en formell lederutdanning, gjennom tilegnelse av kunnskap om utdanningsteori og rammer for utøvelse av arbeidet, samt møtet med virkeligheten på ulike måter har betydning for lederidentiteten den enkelte rektor utvikler. Vi ser flere mulige implikasjoner for videre arbeid, deriblant nærmere undersøkelser av hvorvidt lederutdanningens teoretiske innhold er av betydning for hvordan rektorer utfører sitt arbeid og for de valgene de gjør.