| dc.description.abstract | Tema for denne oppgaven er lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling og hvilket utbytte rektorer opplever av å delta i slike nettverk. Lærende nettverk er tatt i bruk som virkemiddel knyttet til forskjellige satsinger i skoleverket de siste åra, slik som Vurdering for læring og Ungdomstrinn i utvikling. Rektors ansvarsområder er etter hvert blitt mer omfattende, og arbeidsoppgavene er blitt stadig mer komplekse. De sammensatte utfordringene bør møtes i dialog og samarbeid med andre fagfolk (Møller, 2011; Robinson, 2014). Ut ifra en antakelse om at små og mellomstore kommuner har færre skolefaglige ressurser på kommunenivå og at hver enkelt rektor dermed har mindre støtte i planlegging og ledelse av utviklingsarbeid, ønsket jeg å se nærmere på hvilket utbytte rektorene har av å samarbeide med andre skoleledere i lærende nettverk på tvers av skoler og kommuner. Problemstillinga for studien er: Hvilke faktorer kan ha sammenheng med rektors opplevde utbytte av deltakelse i lærende nettverk? Denne problemstillinga er utdypet med flere forskningsspørsmål som er forsøkt belyst med kvalitative og kvantitative metoder i en tverrsnittstudie. I tillegg til et pilotintervju ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant rektorer ved kommunale skoler med ungdomstrinn i Nordland, Troms og Finnmark. Hovedområdene i undersøkelsen bygger på en modell av Leithwood og Louis (2012): Linking Leadership to Student Learning. Hovedfunn i undersøkelsen viser at rektorene i stor grad har tro på at deres deltakelse i lærende nettverk med andre skoleledere og fagfolk vil bidra til endringer og ha innvirkning på flere sider ved skolens virksomhet, alt fra skoleutvikling og lederkompetanse til lederes og læreres praksis samt elevenes læring og læringsutbytte. Det er også statistisk signifikante effekter av hvem som deltar i lærende nettverk sammen med rektorene: kommunalsjefer, skolefaglige rådgivere og ressurslærere. Rektorene har større tro på utbyttet av lærende nettverk når andre fagfolk fra kommunen deltar sammen med dem. Dette kan indikere at det er viktig med et samarbeid på tvers av nivåer og instanser. Rektorer i store kommuner opplever større grad av styring fra kommunen som skoleeier enn rektorer i små og mellomstore kommuner. Tilsvarende forskjeller knyttet til kommunestørrelse gjør seg imidlertid ikke gjeldende på andre områder i undersøkelsen. Studien vil i første rekke ha relevans for rektorer ved kommunale skoler med ungdomstrinn i Nordland, Troms og Finnmark, ettersom det er deres erfaringer og tro på utbytte av lærende nettverk som er undersøkt. Samtidig kan det tenkes at studien kan ha relevans for andre rektorer, for eksempel i tilsvarende situasjoner. Funn fra undersøkelsen kan også ha relevans for kommuner, regionale kompetansekontorer og andre som er ansvarlige for planlegging og tilrettelegging av kompetanseutvikling, for eksempel som ledd i oppfølging av reformene som følger av Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. Lærende nettverk kan være en aktuell samarbeidsarena for å møte nye behov og utfordringer i skolen når kommunene skal inngå regionalt samarbeid om skoleutvikling og kompetanseutvikling. | nob |