Substance use and crime: Characteristics of victim and offender roles in a longitudinal study of patients entering substance use treatment

Abstract

In substance using populations, there is a high prevalence of both criminal offending and criminal victimization. The victim and offender roles overlap to a large extent.

The overall aim of this thesis was to explore the extent of criminal offending and victimization among substance users in Norway, and the associated factors or characteristics. Baseline and one year follow-up data were collected through face-to-face structured interviews as part of the NorComt-study; a multi-site, observational study of 548 substance users entering treatment.

We found that nearly two thirds had committed crime in the months before treatment. In the time following treatment start, there were major reductions in crime. After one year, less than one fifth reported current criminal activity. For participants who continued to commit crime, there was a significant reduction in the number of criminal acts they committed. Before treatment, we found that stimulant use, polysubstance use, social network, self-control and younger age were associated with committed crime. Consistently, one year later, those that had no use of stimulants, those who left a substance using social network and those who increased their self-control were also more likely to have ceased their criminal activity.

Further, over half of the patients had experienced recent victimization before treatment start and many of these had themselves committed crime in the same time-period. Unstable housing, markers for more severe substance use and poor mental health were associated with victimization.

In conclusion, we recommend targeted interventions related to self-control and social network to reduce criminal offending, while simultaneously underlining the potential of improving treatment outcomes for this patient group by including their victimization experiences in treatment.

Sammendrag

Det tas ofte ikke høyde for at rusbrukere som utfører kriminalitet samtidig kan være utsatt for kriminalitet selv. For å bedre utfall av rus- og kriminalomsorg er det viktig at tiltakene og ikke minst politikere er oppmerksomme på at en stor andel personer i rusbehandling og under kriminalomsorgen kan ha behov for offeromsorg.

For å redusere utført kriminalitet blant rusbrukere kan fokus på risikogrupper være viktig, spesifikt brukere av amfetaminer, personer med lavere selvkontroll og personer som hovedsakelig tilbrakte fritiden med andre rusbrukere. For de som har vært utsatt for kriminalitet ser vi at boligpolitikk og fokus på psykisk helse i behandling er viktig.

Funnene er fra NorComt-studien (www.norcomt.no), en stor norsk studie av over 500 personer som startet omfattende rusbehandling (i form av døgnbehandling eller legemiddelassistert rehabilitering). Deltagerne ble intervjuet ved behandlingsoppstart og ett år senere.

Vi så at 64% av pasientene hadde utført kriminalitet i månedene før behandlingsstart. Samtidig hadde 59% vært utsatt for kriminalitet i den samme perioden. Det viste seg at det var en stor overlapp mellom de to gruppene.

Vi så at amfetaminer var spesielt assosiert med utført kriminalitet, og fikk bekreftet og understreket viktigheten av tiltak rettet mot selvkontroll og sosiale nettverk for å redusere kriminalitet. Mer spesifikt så vi at bruk av amfetaminer, nivå av selvkontroll og om man hovedsakelig tilbringer fritiden med andre rusbrukere, hang sammen med både risiko for kriminalitet før behandling, og sannsynligheten for at man hadde sluttet med kriminalitet ett år etter behandlingsstart.

Pasienter som hadde vært utsatt for kriminalitet i perioden før behandling hadde alvorligere rusbruk, hadde oftere en ustabil bosituasjon og de hadde flere symptomer på dårligere psykisk helse, i form av angst, depresjon og tidligere selvmordsforsøk. Disse funnene viser viktigheten av en trygg boligpolitikk og oppfølging av psykiske symptomer i rusbehandling.