"Du snakker som en psykolog!". Økt forståelse av emosjonell kommunikasjon gjennom en studie av barns relasjon til forelder, barns uttrykkelse av emosjoner og forelders emosjonelle kommunikasjonsstil.

Abstract

Datamaterialet stammet fra Søskenprosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) og Frambu Kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Prosjektet fokuserte på søsken til barn med en funksjonsnedsettelse og bestod av tre ulike deler; en kartlegging av søskens opplevelser, utvikling av et tiltak for å styrke foreldre-barn kommunikasjon kalt SIBS (forkortelse for siblings) og en studie som evaluerte SIBS. Dataene i denne studien er hentet fra den siste delen. Forfatter av denne studien deltok ikke i planleggingen eller datainnsamlingen til Søskenprosjektet, men har bidratt i bearbeidingen av datamaterialet og selvstendig analysert datamaterialet som er benyttet. Studien er en deskriptiv studie av 40 samtaler mellom foreldre og friske søsken gjennomført som en del av SIBS. Formålet var å undersøke hvorvidt det eksisterte en sammenheng mellom søskens alder, kjønn, deres vurdering av relasjon til deltakende forelder og emosjonell kommunikasjon. Vurdering av relasjon ble målt ved hjelp av spørreskjemaet Experiences in Close Relationships - Relationship Structures (ECR-RS). Den emosjonelle kommunikasjonen mellom søsken og forelder i SIBS ble kodet ved hjelp av VR-CoDES. Søsken uttrykte flere negative emosjoner implisitt enn eksplisitt i samtale med sine foreldre. Jenter uttrykte emosjoner implisitt oftere enn gutter. Foreldrenes responser åpnet hovedsakelig opp for å høre mer om barnas emosjonelle opplevelser. Det ble derimot ikke funnet noen sammenheng mellom hvordan foreldre responderte og hvorvidt søsken uttrykte emosjoner implisitt eller eksplisitt. Foreldre responderte likt med gutter og jenter. På samme tid så foreldre ut til å utforske emosjonelle opplevelser mindre med eldre søsken. Økt nivå av tilknytningsrelatert unngåelse i relasjon til foreldre hang sammen med økt frekvens av implisitte emosjonsuttrykk i samtale med foreldre. Hvordan foreldre responderte var derimot ikke signifikant korrelert med hvordan søsken vurderte relasjonen til sin forelder. Studien belyste hvordan søsken hovedsakelig uttrykker negative emosjoner implisitt, samtidig som foreldre primært responderer støttende ved å utforske barnas emosjonsuttrykk. Implisitte emosjonsuttrykk kan være utfordrende for foreldre å legge merke til. Dersom søsken vurderer relasjonen med forelder som bestående av et høyere nivå av unngåelse kan det trolig bidra til økt mengde implisitte emosjonsuttrykk og gjøre det enda vanskeligere for foreldrene. Resultatene antyder hvordan foreldres kommunikasjonsstil endres i takt med søskens alder. Derimot ser søskens uttrykkelse av emosjoner ikke ut til å endre ser basert på alder. Grunnet dette kan det tenkes at sammenhengen mellom foreldres kommunikasjonsstil og alder skyldes andre aspekter ved kommunikasjon eller relasjon. Resultatene indikerer at det kan være viktig at klinikere støtter foreldre i hvordan de kan opptre emosjonelt støttende på en hensiktsmessig måte basert på søskens alder, kjønn og søskens vurdering av relasjon til forelderen. Videre forskning bør sikte på å undersøke variabler som kan påvirke kommunikasjon og hva som påvirker familiers behov for hjelp til å kommunisere åpent.