Sammenheng mellom behandlingsfornøydhet og symptomlette i en randomisert kontrollert studie av barn med angstdiagnoser

Abstract

Bakgrunn: Det er blitt mer vanlig å undersøke hvor fornøyde klienter er med psykologisk behandling. Fornøydhetsforskning er imidlertid preget av metodiske svakheter. Kognitiv atferdsterapi (KAT) har vist en lovende effekt for angstlidelser, også når barn er klienter. Det rapporteres gjerne høy grad av fornøydhet etter KAT, men usikre sammenhenger med bedring reiser spørsmålet om hva fornøydhet gjenspeiler. Denne delstudien er basert på barnedelen av studien Assessment and Treatment - Anxiety in Children and Adults (ATACA). Hovedformålet var å undersøke hva barn og foreldre var fornøyde med etter behandlingen, samt å undersøke om det var en sammenheng mellom fornøydhet og endring i angst- og depresjonssymptomer og angstdiagnoser underveis i behandlingen og i tiden etter behandling. Metode: Utvalget besto av norske barn i aldersgruppen 8-15 år (N = 182) som før KAT-behandlingen oppfylte diagnostiske kriterier for sosial fobi, separasjonsangstlidelse og/eller generalisert angstlidelse. Barn og foreldres fornøydhet etter behandlingen ble målt med Client Satisfaction Scale (CSS). CSS inneholder ti ledd og mulighet for åpne tilleggssvar. Forskjeller i fornøydhet mellom foreldre og barn samt gruppe- og individualbetingelser ble undersøkt ved t-tester for uavhengige utvalg (tohalede). T-tester ble brukt for å undersøke forskjeller i fornøydhet basert på endring i diagnose underveis og i tiden etter behandling. Sammenheng mellom fornøydhet og symptomendring underveis og i tiden etter behandling ble undersøkt ved bruk av regresjon. Svarene på de åpne spørsmålene i CSS ble kvalitativt kategorisert. Resultater: I gjennomsnitt rapporterte foreldre og barn høy fornøydhet etter behandling. Barn som hadde mistet angstdiagnosene i løpet av behandlingen og deres foreldre var signifikant mer fornøyde enn barn som ikke hadde mistet angstdiagnosene. Nedgang i angst- og depresjonssymptomer i løpet av behandlingen predikerte høyere fornøydhet. Det ble også funnet noen signifikante sammenhenger mellom fornøydhet og endring i ett og 3.9 år etter behandling. Konklusjon: Denne delstudien tyder på at rapportert fornøydhet er relatert til bedring. Fornøydhet er et metodisk uklart forskningsfelt hvor flere studier med gode måleinstrumenter trengs. Likevel kan det argumenteres for at fornøydhet er et nyttig utfallsmål med tanke på å ta hensyn til klientens preferanser.