| dc.description.abstract | I forbindelse med gravning av kabelgrøft på Jomfrubraaten med Munkehagen Søndre, 235/47 (Sjømannshjemmet), Oslo ble det undersøkt deler av en steinalderlokalitet. Undersøkelsen var begrenset til en 50 cm bred og 15 meter lang sjakt, samt fire prøveruter på 50 x 50 cm i kabelgrøften langs med selve Karlsborgveien. Det ble gjort 208 funn hvorav 191 av flint, fire av bergart, tre keramikkskår og 10 brente beinfragmenter. Et av beinfragmentene var et skallefragment fra menneske, som ble datert til bronsealder (2735±35 BP/905-825 cal. BC, Tua-6125). Funnmaterialet er ellers diagnostisk med hensyn til datering. Til sammen sju tverr- og eneggede spisser, samt de tre keramikkskårene tilsier en typologisk datering i tidsrommet senmesolitikum fase 4 (4650-3800 f. Kr) til tidligneolitikum (3800-3300 f. Kr). Den typologiske tidfestingen støttes av tre 14C-dateringer. Kullprøvene ble tatt i funnførende lag i hovedsjakten, i høydenivået mellom 39-40 moh. Dateringene faller innenfor tidsrommet 5440±40 til 4990 ±40 BP (4210-3640 f.Kr.). (Beta-219416, 5040BP±40/3960-3710 cal. BC, Beta-19417, 4990 BP±40/3770-3640 cal. BC, Beta-219418, 5240 BP±40, 4210-3970 cal. BC). C14-dateringene strekker seg med dette fra slutten av seinmesolittisk fase 4 til begynnelsen av tidligneolittisk tid. 14C-dateringene samstemmer også med en strandlinjedatering av høydenivået, og dette betyr at lokaliteten var strandbundet da den var i bruk i overgangen mellom seinmesolitikum og tidligneolitikum. En funntetthet på ca. 27 funn per m2 er forholdsvis høyt, og dette antyder at aktiviteten på stedet kan ha vært relativt omfattende. Hvorvidt aktivitetssporene skyldes sporadisk bruk over tid, intensiv bruk i en kortere periode eller langvarig intensiv bruk, kan ikke avgjøres ut fra den begrensede undersøkelsen, men landskapsrommets karakter antyder at området kan ha vært i bruk sammenhengende over lang tid og i takt med fallende strandlinjer. Også ved yngre strandlinjenivåer kan lokaliteten ha vært velegnet for opphold, og et skallefragment av viser at vært aktiviteter på stedet også i bronsealder. Nærheten til Oslo sentrum og til helleristningsfeltet på Ekeberg, samt brukskontinuitet gjennom sein- og tidligmesolittisk tid innenfor et godt avgrenset landskapsrom, gjør funnsituasjonen spesiell. De diagnostiske funnene og tre sammenfallende C14-dateringer gjør at lokaliteten, tross for moderne forstyrrelser, har et betydelig forskningspotesial i videre studier av overgangen mellom eldre og yngre steinalder Oslo.
Prosjektleder: Lasse Jaksland/Per Persson. | en_US |