| dc.description.abstract | Tema og problemstilling:
Temperaturmålinger er et viktig verktøy i klinisk praksis. Det finnes mange måter å måle temperatur på, to av de mest brukte er måling rektalt og i øret. Rektaltermometer er ansett å være gullstandard for non-invasiv temperaturmåling, og anbefales som foretrukken målemetode(1). Øretermometre har begrenset validitet. Denne oppgaven handler om implementering av rektalmåling som standard målemetode på kirurgisk avdeling i 5. etg. på Radiumhospitalet.
Kunnskapsgrunnlag:
En systematisk oversikt fra 2015 sammenliknet perifere termometre med sentrale og konkluderte med at perifere termometres sensitivitet for feber er 64 % (95% KI 55 til 72, I2 = 96%) med en spesifisitet på 96% (95% KI 93 til 97, I2 = 96%) sammenlignet med sentrale(2). En systematisk oversikt fra Kunnskapssenteret (FHI) fra 2009 fant at sensitiviteten til øretermometre varierer fra 14 % (95 % KI 3 til 35) til 64 % (95 % KI 46 til 79) og spesifisiteten fra 72 % (95 % KI 59 til 82) til 100 %(3). Enkeltstudier fra Norden viser tilsvarende resultater(4, 5).
Tiltak, ledelse og kvalitetsindikatorer:
For å implementere rektalmåling som standardmetode må det investeres i flere rektaltermometre som skal være tilgjengelige på pasientrom. Observasjonskurven må oppdateres slik at det angis hvilken målemetode som er benyttet. Det utarbeides en ny prosedyre for temperaturmåling, og et undervisningsopplegg for avdelingen. Forbedringsprosjektet skal forankres i avdelingsledelsen. Det opprettes en arbeidsgruppe som organiserer prosjektet i samarbeid med avdelingen. Gjennom vitenskapelig basert informasjon håper man å oppnå en enighet om at rektale målinger gir tryggest pasientbehandling. Forbedringsarbeidet er basert på Folkehelseinstituttets modell for kvalitetsforbedring. Prosjektet skal vare i 6 måneder, og målet er at alle temperaturmålinger skal gjøres rektalt, med mindre det er kontraindisert. Som kvalitetsindikatorer måles tilgjengelighet på desinfiserte rektaltermometre, samt andelen gjennomførte rektaltermometermålinger på riktig indikasjon. Tallene kontrolleres fortløpende, slik at man eventuelt kan justere strategi ved behov.
Konklusjon:
Vi vurderer at kvalitetsforbedringsprosjektet med implementering av rektalmåling som standard målemetode på kirurgisk avdeling i 5. etg., Radiumhospitalet, bør gjennomføres. | en_US |