| dc.description.abstract | Tema for denne oppgaven er låneopptak i Norge. Forskningsspørsmålet som stilles er: Hvilken betydning har sosial bakgrunn og klasse for et individs låneopptak over ulike livsfaser? Dette gjennomføres ved å først gi en litteraturgjennomgang av relevant forskning og teori på feltet. I denne delen blir det presentert tidligere forskning som tilsier at låneopptak varierer med ulike livsfaser. Etter dette blir et flerdimensjonalt klasseperspektiv med utgangspunkt i Pierre Bourdieus arbeider presentert. Antagelsen som legges til grunne er at låneopptak ikke kun bør sees i forbindelse med tilgjengelige økonomiske midler, men at også sosiale og kulturelle ressurser kan ha betydning. På dette grunnlaget drøftes ulike forventninger en kan gjøre til oppgavens empiriske analyser. Av særlig relevans blir de kulturelle begrepene gjeldsaversjon og utsatt behovstilfredsstillelse drøftet. Familiens økonomiske situasjon og dens betydning for eget låneopptak blir også presentert, da med et fokus på foreldrenes formuer. I den forbindelse trekkes det frem tre formuemekanismer som kan tenkes å ha betydning for eget låneopptak: Kjøpsmekanismen, forsikringsmekanismen og den normative mekanismen. Fra litteraturgjennomgangen utledes det fire hypoteser som testes empirisk ved bruk av multippel regresjonsanalyse. Dataen som analyseres er av typen registerdata. Under analysene kommer det frem en rekke funn. For det første er ikke stratifiseringen av låneopptak i Norge kun basert på økonomiske, men også kulturelle skiller. Disse mønstrene vedvarer selv etter at det blir innført kontroller for en rekke relevante variabler, herunder: alder, bosted, egen inntekt og egen utdannelse. Under analysene observeres det at personer med bakgrunn fra, eller posisjon i, den økonomiske overklassen har det største låneopptaket. Samtidig er det forskjeller mellom kjønnene, hvor størrelsen på effekten av de ulike bakgrunnene varierer for kvinner og menn. I tillegg analyseres betydningen av de ulike klassebakgrunnene over ulike livsfaser. Under analysene observeres de sterkeste effektene av klassebakgrunn i aldre assosiert med etableringsfasen, da for et flertall av personene. I de siste analysene undersøkes betydningen av foreldrenes formuer, hvor det observeres at størrelsen på disse summene er svakt positivt assosiert med eget låneopptak i aldre som forbindes med etableringsfasen. For de øvrige aldersgruppene er denne assosiasjonen mer negativ. Avslutningsvis drøftes de empiriske analyseresultatene med utgangspunkt i litteraturgjennomgangen fra oppgavens første del. Det blir også presentert forlag til videre forskning. | nob |