| dc.description.abstract | Underrepresentasjonen av kvinner i topposisjoner i akademia har vært gjenstand for tiltak og forskning i en årrekke, men en kvinneandel på 29,2 prosent i professorstillinger i 2017 forteller at det fortsatt er behov for forskning på kjønnsbalanse i akademia. Denne oppgaven skrives inn i dette feltet gjennom undersøkelse av ansettelsesprosesser til faste vitenskapelige stillinger i et kjønnsperspektiv. Åtte ansettelsesprosesser ved de tre fagfeltene statsvitenskap, biologi og historie undersøkes i lys av det overordnede forskningsspørsmålet; Hvilke vurderingskriterier legges til grunn i ansettelsesprosesser i akademia, og på hvilken måte kommer kjønnede betydninger til uttrykk i disse prosessene? I tillegg undersøkes de tre underspørsmålene; 1. Hvordan defineres og forstås kvalitet i disse prosessene? 2. Hvordan forstås kjønnsforskjellene i akademia av de som deltar i disse prosessene? 3. På hvilken måte inkluderes kjønn som en dimensjon i disse prosessene? Jeg delte ansettelsesprosessene i materiale inn i fem steg, fra utlysning, gjennom sorteringskomité, sakkyndig komité, intern komité, til innstilling. Gjennom intervjuer med seksten deltagerne i interne komiteer og analyse av åtte sakkyndige vurderinger undersøkte jeg hvilke vurderingskriterier som ble lagt til grunn i de ulike delene av ansettelsesprosessen, og på hvilken måte disse kriteriene ble definert og forstått i intervjuer og dokumenter. I tråd med det overordnede forskningsspørsmålet var jeg både interessert i å undersøke hvilke vurderingskriterier som ble lagt til grunn, samt hvordan kjønnede betydninger kom til uttrykk i prosessene. For å undersøke materialet baserte jeg meg både på generelle teorier om den vitenskapelige institusjonen, og hvilke idealer som gjøres gjeldende i vurderingssituasjoner, gjennom Mertons teoretisk rammeverk. Jeg trakk på mer spesifikke teorier om vurderingssituasjoner gjennom Lamont, hvor hennes teorier om eksplisitte og implisitte grensedragninger var særlig sentralt. Knyttet til undersøkelse av kjønnede betydninger benyttet jeg Ackers teorier om kjønnede organisasjoner, samt en betydelig mengde tidligere forskning som har undersøkt ansettelsesprosesser i akademia i et kjønnsperspektiv. Jeg fant at de åtte ansettelsesprosessene i materialet skilte seg fra hverandre i varierende grad. Kriteriene fra utlysningstekstene var relativt like på tvers av ansettelsene, men prosessen gjennom sakkyndig- og intern komité skilte seg fra hverandre. Jeg fant at ansettelsesprosessene i materialet preges av overveielser knyttet til, blant annet, forskningsmessige kvalifikasjoner og komitémedlemmenes interesser og ønsker. Noen sentrale vurderingskriterier gikk igjen, hvor publisering og finansiering utpekte seg som særlig viktige. Jeg identifiserte fire idealtypiske definisjoner av kvalitet som gikk igjen i materialet, og diskuterte disse i lys av tidligere forskning og teori på feltet. Videre identifiserte jeg hvilke “offisielle forklaringer” informantene trakk på når de forklarte kjønnsforskjeller i akademia. Tidligere studier av ansettelsesprosesser i akademia har funnet at komitémedlemmer ikke forstår kjønn som en dimensjon som påvirker vurderingssituasjoner. I en institusjon som har mange planer og tiltak for likestilling ville jeg undersøke om dette også var tilfellet i de prosessene i materiale. Jeg fant at noen av informantene inkluderte kjønn som en sentral dimensjon i ansettelsesprosessene. Det var imidlertid mange som ikke gjorde det, hvor tiltak for likestilling ble rammet inn som underordnet eller i konflikt med kvalitetsmessige eller faglige kriterier, særlig representert gjennom idealet om akademia som et meritokrati. I tidligere studier av kjønnede betydninger i akademia har det meritokratiske idealet blitt forstått som en motsetning til likestillingshensyn. Disse motstridende idealene, ofte forstått som kvotering versus meritokrati, gjenfinnes også i dette materialet og kan se ut til å skape en spenning mellom ideal og praksis i prosessene som undersøkes. | nob |