| dc.description.abstract | Frivillig arbeid har lenge stått sterkt i Norge, og så mye som halvparten av den norske befolkningen er engasjert i frivillig arbeid. Da frivillig arbeid er et viktig samfunnsbidrag er kunnskap om frivillighet og hvordan organisasjoner holder på frivillige nødvendig. Tidligere norsk forskning har vært opptatt av sammenhengen mellom større samfunnsendringer og frivillige organisasjoners utvikling, og det er også gjort undersøkelser av motivasjonsgrunner for frivillig arbeid. Det er imidlertid gjort lite forskning på møtet mellom organisasjon og frivillig. Denne oppgaven undersøker dette fra et organisasjonsperspektiv, med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan holder organisasjoner på miljøfeltet på frivillige, og hvilke betingelser har betydning for at de lykkes? Overordnede samfunnsendringer har medført en gradvis endring i måter å organisere arbeid på, også når det gjelder frivillig arbeid. Dette kommer til uttrykk gjennom en gradvis individualisering av samfunnet, som har bidratt til en omstrukturering av motivasjonsgrunner og mønstre i måter å være frivillig på. Dagens frivillige er i økende grad opptatt av at arbeidet skal tilrettelegges for egne behov og forventninger enn før. Dette til forskjell fra tidligere, hvor den viktigste motivasjonen var ansvaret overfor et fellesskap. Disse formene for frivillighet kan kategoriseres i to idealtyper: kollektiv og refleksiv frivillighet. Våre funn viser at selv om “den nye frivilligheten” i større grad er preget av refleksive trekk, står det kollektive motivasjonsgrunnlaget fortsatt sterkt. Dette kan skape utfordringer for organisasjonene med å imøtekomme et bredere spekter av behov og forventninger hos de frivillige. I tillegg til endringer i frivilliges motivasjonsgrunnlag, har også de frivillige organisasjonene endret seg, og en tradisjonell medlemsdemokratisk oppbygning er ikke lenger et selvfølgelig valg av måte å organisere seg på. Oppbygning og struktur samt organisasjonskultur utgjør noen premisser som viser seg å ha betydning for å kunne holde på frivillige. De strukturelle premissene dreier seg blant annet om at organisasjonens oppbygning setter rammer for deltakelse i beslutningsprosesser, mens de kulturelle premissene kommer til uttrykk gjennom ulike logikker som kan sameksistere og konkurrere innad i organisasjoner. Endringene i frivillighetskulturen sammen med utviklingen i frivillige organisasjoner viser seg å skape en kompleksitet knyttet til å holde på frivillige. Denne kompleksiteten gjør det utfordrende for organisasjonene å vedlikeholde psykologiske kontrakter med de frivillige. Hovedpoenget i teorien om psykologiske kontrakter er å kunne forklare hva som skjer når forventninger i en relasjon ikke oppfylles, eller oppleves som uoppfylt av en av partene. Dersom den frivillige opplever at organisasjonene ikke imøtekommer ens forventninger, kan et brudd på den psykologiske kontrakten forekomme. Disse bruddene kan til slutt føre til at den frivillige forlater organisasjonen. Vi har avdekket en rekke kilder til kontraktsbrudd mellom organisasjon og frivillig i våre organisasjoner. Blant disse er fravær av inkludering i beslutningsprosesser, uenighet knyttet til organisasjonens saker og forventningsavklaringer mellom nasjonalledd og lokallag. Ut fra våre funn er muligheten til å medvirke i beslutningsprosesser svært viktig for mange frivillige, og organisasjonenes strukturelle og kulturelle premisser viser seg å være av stor betydning for hvordan det legges til rette for dette. Basert på våre funn er det overordnede inntrykket at organisasjonene evner å tilpasse seg de nye måtene å være frivillig på. Dette kommer til uttrykk blant annet ved at organisasjonene prøver å imøtekomme de frivilliges behov for å kunne realisere seg selv gjennom arbeidet, og gjøre det de har mest lyst til. Organisasjonene er altså bevisste og proaktive i ivaretakelsen av sine frivillige, samtidig som strukturelle og kulturelle betingelser utgjør et gitt handlingsrom som påvirker deres muligheter for dette. | nob |