Religionsvitenskapelig fornyelse med pedagogisk slagside

Abstract

Bengt-Ove Andreassens Religionsdidaktikk: En innføring (2. utg., 2016) brukes av svært mange lærerutdanningsinstitusjoner og andre som tilbyr årsenhet i RLE/KRLE. En av styrkene ved innføringsboken er at den gjør fremtidige lærere bevisst på at kristendommen ofte fungerer hegemonisk for hvordan andre religioner blir fremstilt. Et mer problematisk aspekt er at den ikke viser hvordan et analytisk utenfraperspektiv skal etableres i religionsundervisningen. Det ville også vært en fordel om boken var tydeligere med hensyn til hvordan lærere kan belyse kontroversielle temaer i skolens religionsfag. Essayet viser at Andreassen opererer med en forståelse av læring som ironisk nok sammenfaller med den teologiske religionspedagogikken han kritiserer. I artikkelen argumenteres det for en forståelse av religiondidaktikk/religionspedagogikk som en bredt anlagt pluralistisk forskningsdisiplin som undersøker hvordan religion gjøres og læres på tvers av både skolen og religionssamfunnene.