Hvilket kirkesyn gjenspeiler dåpsritualet fra 1889 til i dag?

Abstract

Det er skrevet mye om liturgireformene fra 1889 og fremover, og det har rast mange debatter, også om utformingen av dåpsritualet. Men selve spørsmålet: Hvilket kirkesyn gjenspeiler dåpsritualet? - har primært blitt berørt på en indirekte måte. Derfor må en trekke inn andre typer kilder for å prøve å besvare spørsmålet. Det er i seg selv interessant fordi det gir en indikasjon på at dåpen innenfor vår norske tradisjon gjennom flere århundrer har spilt en mer underordnet rolle når det gjelder kirkesynet. For å si det enkelt: Dåpen er ikke tilstrekkelig, selv om den er en dåp til Jesu død og oppstandelse. Et typisk eksempel finner vi hos salmedikteren Brorson som i 1765 kunne spørre: «Av døpte vrimler stad og land, men hvor er troens brann?» via Gustav Jensen som mente at dåpen ikke hørte hjemme i den egentlige gudstjeneste, og fram til nyere tid hvor noen har hevdet at dåpen ikke kan ses som tilstrekkelig for å ha stemmerett ved valg til kirkelige råd. Hvis vi vil ha svar på spørsmålet: Hvilket kirkesyn avspeiler dåpsritualet, må vi også se på hvordan man rent konkret praktiserer ritualet. Videre må vi spørre om hvilken status man gir dåpen, dvs. hvordan man omtaler og behandler de som er døpt. Er de b-medlemmer og misjonsmark eller fullverdige medlemmer av kirken? Til slutt må vi også spørre om forholdet mellom dåp og konfirmasjon.