Immigrants’ utilization of a public emergency primary health care clinic in Oslo: A cross-sectional study among walk-in patients at Oslo Accident and Emergency Outpatient Clinic

Abstract

This PhD thesis indicates that immigrants in Oslo, including both immigrants and Norwegian-born with immigrant parents, utilize the walk-in services at the Oslo Accident and Emergency Outpatient clinic (OAEOC ) more than would be predicted by their representation within the general population in the city. The proportional representation of immigrants and Norwegian-born with immigrant parents at the general emergency outpatient clinic is higher, whereas at the trauma clinic the representation is similar to the group’s representation in the city population.

The findings highlight a discrepancy between assessments of the level of urgency by walk-in patients and those by doctors for consultations at the general emergency outpatient clinic. Immigrants from Eastern Europe, Asia and Turkey, and Africa more often assess a higher level of urgency for their consultation compared with Norwegians.

Finally, immigrants in general and labour immigrants from Sweden and Poland in particular, report a lower rate of registration with the RGP scheme than Norwegians. In contrast, the affiliation rates of Norwegian-born with immigrant parents are similar to those of Norwegians.

Sammendrag Arbeidsinnvandrere fra Polen og Sverige er høyt representert i en mangfoldig gruppe av pasienter som oppsøker legevakten for akutt hjelp. De rapporterer også en lavere tilknytting til fastlegeordningen enn nordmenn og andre innvandrergrupper. Den offentlige legevakten i Oslo utgjør en viktig og utfordrende møteplass mellom innvandrerpasienter og helsevesenet. Forbruk av øyeblikkelig hjelp helsetjenester kan være et mål på hvor godt et helsevesen fungerer. I sin PhD-avhandling “Immigrants’ utilization of a public emergency primary health care clinic in Oslo” har lege og forsker Sven Eirik Ruud sett på innvandreres bruk av den offentlige legevakten i Oslo, pasientenes egen hastegradsvurdering og årsaker til valg av legevakt fremfor fastlege for akutt henvendelser. Undersøkelsen fra 2009 viser at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som én gruppe utgjorde 42 % av pasientene på Allmennlegevakten og 29 % av pasientene på Skadelegevakten, mens andelen ellers i befolkningen i Oslo var 27 %. Studien viser også at innvandrere med bakgrunn fra Øst-Europa, Asia og Afrika opplever en høyere hastegrad for sin akutte helsetilstand sammenliknet med nordmenn og innvandrere med vestlig bakgrunn. I tillegg er det stor forskjell i hvordan pasienten og legen opplever hastegraden av den medisinske tilstanden på legevakt. Blant pasienter som oppsøker Allmennlegevakten på egen hånd mener 27 % at de er i behov for medisinsk hjelp innen en time, mens legene mener dette bare gjelder for to prosent. En viktig årsak til valg av legevakt for både innvandrere og nordmenn er at det er vanskelig å få time raskt nok hos fastlegen og tidligere erfaringer om rask tilgang til helsehjelp på legevakten. Studien bidrar til økt kunnskap om Oslo befolkningens bruk av offentlig legevakttjeneste og fastlegetilhørighet blant innvandrere og subgrupper av innvandrere. Dette kan gi helsemyndighetene bedre grunnlag for å tilrettelegge for en hensiktsmessig og likeverdig helsetjeneste.