Abstract
Temaet for denne oppgaven er relevans og yrkesretting i matematikk 1P-Y. Hensikten med studien, er å undersøke om det er sammenhenger mellom yrkesfagelevers opplevelse av relevans og yrkesretting i matematikkundervisningen, og deres holdninger til faget. Til tross for det store fokuset på yrkesretting i norsk skolepolitikk, er tidligere forskning på området begrenset. Det er likevel gjort noen studier både nasjonalt og internasjonalt, som indikerer at det er en positiv sammenheng mellom opplevelse av relevans i og holdninger til matematikk (Easey, Warren, & Geiger, 2012; Wendelborg, Røe, & Martinsen, 2014). I denne studien brukes spørreundersøkelse, som er gjennomført i Nettskjema fra UiO. Variablene som måles er relevans, yrkesretting, motivasjon, utholdenhet og selvoppfatning. I utarbeiding av måleinstrumentet, ble Sealey og Noyes’ (2010) kategorier av relevans, samt Wasenden (2001) sine punkter for yrkesretting operasjonalisert til spørsmål. Di Martino og Zans (2010) tredelte holdningsmodell var utgangspunkt for operasjonalisering av holdningsvariablene. Spørreskjemaet inneholder hovedsakelig Likert-påstander med svaralternativ fra «helt uenig» (1) til «helt enig» (6), samt noen bakgrunnsvariabler. Til slutt inneholder det et åpent spørsmål som gir innblikk i hva elevene selv mener at de trenger for at matematikkundervisningen skal være nyttig. Det er først og fremst gjort deskriptive analyser av dataene, samt en regresjonsanalyse for å se på sammenhenger mellom opplevd relevans/yrkesretting og holdningsvariablene. Studiens resultater viser at både opplevd relevans og yrkesretting i matematikk har en positiv sammenheng med elevenes holdninger til faget. Resultatene viser imidlertid at opplevd relevans samvarierer sterkere med holdninger enn opplevd yrkesretting gjør. Spesielt ser det ut som om opplevd relevans påvirker elevens motivasjon positivt (p < 0,01, β=0,6). Videre viser resultatene at elevene opplever undervisningen mer hverdagsrelevant enn yrkesrettet. Når det gjelder elevenes holdninger til matematikk, svarer elevene mer positivt på påstandene knyttet til motivasjon og utholdenhet enn selvoppfatning. Samtidig er standardavvikene store for alle variablene. Det betyr at det er variasjon i hvor relevant og yrkesrettet elevene opplever undervisningen og hvorvidt de er motiverte, utholdende og har tro på seg selv i matematikk. Kanskje kan dette bety at opplevelse av relevans knytter seg til elevens interesser og mål, og at en undervisning som er ment relevant/yrkesrettet ikke nødvendigvis trenger å oppleves som relevant eller yrkesrettet for alle elever.