| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Depresjon blir et stadig større problem i dagens samfunn, og er i dag den største årsaken til arbeidsfravær, sykemelding og uførhet på verdensbasis. Hva som bidrar til depresjonsutvikling er derfor svært sentralt å få mer kunnskap om. Formålet med dette forskningsprosjektet har vært å undersøke gutter og unge menns depressive symptomer med fokus på hvordan symptomene uttrykkes, hvordan de kan fanges opp og forebygges. Forskningsprosjektet er gjennomført av tre masterstudenter ved Universitet i Oslo, og er utgangspunktet for tre forskjellige oppgaver med hvert sitt fokus. Oppgavene bygger på det samme datamaterialet. Den herværende studien forsøker å besvare følgende problemstillinger: Hvordan kan aggresjon, utagering og andre eksternaliserende vansker være et uttrykk for depressive symptomer, slik som postuleres i ideen om maskert depresjon hos gutter og unge menn? 1) Hvordan uttrykkes depressive symptomer hos gutter og unge menn? 2) Hvorfor uttrykkes en eventuell maskert depresjon gjennom andre symptomer enn de klassiske depressive symptomene? 3) Hvilken kompetanse er det viktig å fokusere på for å forebygge utviklingen av depresjon hos gutter og unge menn? Metode: Ni mannlige psykologistudenter på Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo ble intervjuet om deres tanker, refleksjoner og erfaringer rundt gutter/unge menn og depresjon. Intervjuene var semistrukturerte kvalitative dybdeintervjuer og utgjorde første del av datamaterialet. Den andre delen av datamaterialet ble samlet inn ved å gjennomføre et fokusgruppeintervju med tre skolepsykologer fra BUP om deres erfaringer. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av fortolkende fenomenologisk analyse (IPA). Resultater: Resultatene omhandler tre fokusområder. Det første er gutters og unge menns beskrivelser av depresjonssymptomer, og omhandler alternative maskuline uttrykk for depresjon slik som aggresjon, utagering og tilbaketrekning. Depresjonssymptomer som dette blir kalt for maskert depresjon. Det andre fokusområdet tar for seg forventninger til gutter og unge menn, og fremhever dagens kjønnsroller, forventninger og stereotypier som gjør det vanskelig å uttrykke depresjon gjennom de klassiske symptomene. Dette medfører derfor at enkelte uttrykker sin depresjon gjennom andre maskerte og maskuline uttrykk som er mer aksepterte. Det siste fokusområdet tar for seg hvor viktig tidlig innsats er for å kunne forebygge depresjonsutviklingen hos gutter og unge menn, og vektlegger åpen kommunikasjon, mer kunnskap og flere tiltak rettet mot gutter. Konklusjon: Gutter og unge menn synes ofte å uttrykke depressive symptomer på andre måter enn de klassiske symptomene opplistet i diagnosemanualene. Symptomene kommer til uttrykk gjennom depressive ekvivalenter som andre emosjoner (f. eks sinne) og atferdsmessige uttrykk (aggressiv atferd). Det kan virke som om symptomene maskerer depresjonen og kommer til uttrykk gjennom mer aksepterte maskuline uttrykk. Dette kan bidra til at ikke alle gutter/unge menn blir diagnostisert med diagnosen depresjon, og får derfor heller ikke den hjelpen de har behov for. Å lære gutter i en tidlig alder at det er greit å slite med noe og spørre andre om hjelp, i tillegg til å bli bevisst på hvordan gutter/unge menn uttrykker depresjon, kan være med på å forebygge depresjon og andre problemer som selvmord. | nob |