Mellom blomsterbok og instruksjonsmanual: En kunnskaphistorisk analyse av formidlingsstrategier og forfatterrolle i 'Henrick Smids Tredie Urtegaard' (1557)

Abstract

Henrik Smiths 'Tredie Urtegaard' er en bok som prøver å gjøre for mye på en gang. Den skal både inneholde flest mulig relevante tekstutdrag fra lærde, medisinske autoriteter og fungere som en praktisk og anvendbar "førstehjelpsbok." Problemene denne doble målsetningen skaper illustrerer de raske endringene som fant sted innen kunnskap og teknologi i renessansens Danmark-Norge, et århundre etter at Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten. Smith benyttet seg av universitetsutdannelsen sin til å samle en imponerende mengde medisinsk kunnskap, som han oversatte fra latin til dansk. Dette skulle komme folk flest til gode, i en tid da det var langt mellom legene. Smith understreker samtidig at en bok aldri kan erstatte en uiversitetsutdannelse. De mange tekstutdragene lot det komme tydelig frem at universitetsmedisinen var imponerende innholdsrik og kompleks. Samtidig blir det vanskelig å vite hva man skal prioritere ser når hver sykdom får mange foreslåtte kurer. Smith forteller noen ganger hva som bør gjøres først, men klarer ikke å skape et fast systematisk oppsett som gjør det enkelt å se hvilken informasjon som er viktigst. Riktignok bruker Smith grep som da var nyvinninger, slik som løpende overskrifter og luft på siden, for å gjøre det lettere for leseren å orientere seg i teksten. Dette kan likevel ikke gjøre opp for at generelle regler ikke har noen fast plass i teksten, slik at det ikke er åpenbart for leseren hvilke av to motstridende instrukser som har forrang. Smiths forsøk på å bruke boktrykkerkunstens nye formidlingsverktøy ble en blandet suksess. Grunnen til at han i det hele tatt hadde tatt dem i bruk var den nye, store lesegruppen som boktrykkerkunsten hadde skapt. Han måtte finne nye løsninger for å fomidle sin universitetskunnskap til lesere som ikke kjente til den. Universitetslatinen innenforståtte regler for å dele inn og finne frem i tekst strakk ikke til lenger 'Tredie Urtegaard' er å finne i skjæringspunktet mellom to boktyper og to kunnskapsunivers. Den illustrerer hvordan den trykte boken langt fra er uforanderlig, men at den tvert imot alltid har blitt formet av, og som svar på, sosiale og teknologiske endringer.

'Henrick Smids Tredie Urtegaard' (Henrik Smith’s Third Simple Garden) is a book caught between two worlds. It tries to be at once a commonplace-book, filled with excerpts from learned texts, and a self-help medical book for the layperson. The ways in which it fails to combine the two reveal the changing technologies and practices of knowledge in 16th century Denmark-Norway. Drawing on his humanist learning, Smith endeavored to compile an impressive amount of medical information and advice, translating it into Danish in order to make it available for a broad public. He champions this undertaking as a way to alleviate the ill-health caused by the lack of university-educated medical doctors in Denmark-Norway at the time, all the while emphasising that a book never could replace a learned doctor. The compiler’s inclusive approach allowed him to showcase the breadth and subtlety of learned medicine. On the other hand, aggregative list-making is hardly suited to providing step-by-step instructions. Smith does, at times, indicate an order of procedure. He does not, however, manage to do so systematically. While the page design includes certain innovative elements (such as running heads and blank space) which aid the reader in navigating the text, this is insufficient to remedy the inconsistent placement of general rules («Regler»). It is not made evident to the reader when some instructions supersede others. Smith met with mixed success when he set out to use the new techniques of page design made possible by the printing press. The reason he needed to make use of them in the first place was because of a drastically increased reading public – also due to the printing press. In order to communicate his university learning to readers who did not share his background, he had to find new solutions. The implicit rules of the handwritten commonplace-book, guided by a shared knowledge of classical texts and rhetorical devices, were no longer equal to the task. Situated between two textual cultures, that of the commonplace-book and that of the instruction manual, 'The Third Simple Garden' illustrates how the printed book has been shaped in response to social and technological changes.