Et spøkelse gaar omkring i Europa – en undersøkelse av de første norske oversettelsene av Det kommunistiske manifestet

Abstract

Fra 1918 til 1921 ble det utgitt tre ulike oversettelser av Det kommunistisk emanifestet. Alle på Det norske Arbeiderpartis forlag. For å avdekke hvorfor det ble slik har jeg hatt tre innfallsvinkler: begrepshistorie, bokhistorie og oversettelsesteori. I tillegg har jeg søkt å plassere Manifestet i en historisk kontekst. Ved en gjennomgang av kommunismebegrepets historie har jeg påvist at det oppstår en ny kamp om definisjonsmakten over begrepet i 1914. Ved utviklingen i den internasjonale sosialdemokratiske bevegelsen gjennom Den første verdenskrig og de russiske revolusjonene sprer denne definisjonskampen seg til Det norske Arbeiderparti. Lenin og de russiske bolsjevikene hadde aktualisert kommunismebegrepet, for de moderate sosialdemokratene var det avgjørende å få fram hvordan begrepet var definert av Marx og Engels i 1848. Den bokhistoriske gjennomgangen bekrefter en slik analyse. Nye aktører kom til, aktører som ønsket å knytte Manifestet til den nye definisjonen av kommunisme og derved til venstresiden i partiet. Den andre oversettelsen ble overlatt til den unge marxisten Valborg Sønstevold og det tyske forordet som var skrevet av Karl Kautsky ble erstattet av et nytt, forfattet av historieprofessoren og marxisten Edvard Bull. Det siste leddet i undersøkelsen, den oversettelsesteoretiske synliggjør først og fremst hvordan endringene i Manifestets sjanger, fra det opprinnelige politiske kampskriftet i 1848 til bekjennelsesskriftet i 1918, har påvirket oversetterne. Tre oversettelser av Det kommunistiske manifestet på fire år viser hvor viktig de ideologiske stridighetene er i perioden når det gjelder arbeiderbevegelsens politiske grunnlag.