Radiographic assessment in Perthes disease. Hip development and evaluation of prognostic factors

Abstract

Calvé-Legg-Perthes er en hoftesykdom som skyldes et fullstendig eller delvis opphør av blodtilførselen til lårbenshodet. Årsaken er ukjent. Sykdommen er mest vanlig i 5-6 års alderen. I de aktive stadiene av sykdommen gjennomgår hoften ombygninsprosesser som gir enringer av hoftens anatomi. Tiden fra diagnose til tilheling kan ta flere år. Hofteleddets endelige form kan variere fra tilnærmet normal leddkonfigurasjon til uttalte forandringer i form av et stort ovalt eller flatt leddhode og en deform og grunn hofteskål. Et slikt deformert hofteledd kan disponere for slitasje i tidlig voksen alder.

I sin avhandling Radiographic assessment in Perthes disease - Hip development and evaluation of prognostic factors har Stefan Huhnstock og medarbeidere undersøkt hoftens radiologiske utvikling fra diagnose til tilheling. Hovedfokus ble lagt på hofteskålens forandring, forløp av dobbeltsidig hoftesykdom og evaluering av prognostiske radiologiske faktorer som kan påvirke langtidsprognosen.

Hoftenskålen blir videre og grunnere umiddelbart ved sykdoms debut. Videre avrundes hofteskålens ytterste begrensing og dysplasien er mest utalt 1 år etter diagnose . Hofteskålens form bedres igjen fram til tilheling. Hoftenskålens evne for å kunne tilpasse seg til et lårbenshode som blir større i omfanget viste seg til å være gunstig for hoftens endelige form.

Ved dobbeltsidig Calvé-Legg-Perthes sykdom fikk halvparten av pasientene sykdommen i begge hoftene samtidig, mens sykdommen rammet hoftene med et tidsintervall hos resten. Langtidsoppfølgning viste at hoftens endelig form ble dårligere når hoftene ikke ble syke samtidig.

I litteraturen er det bred enighet om at omfanget av hoftekulens initiale nekrose er av stor prognostisk betydning for hoftens endelige form. Det er etablert en rekke klassifikasjoner som kategoriserer tidlige radiologiske forandringer som følge av nekrosen. 3-gruppe klassifikasjonen viste seg for å være mest pålitelig og med høyst prognostisk verdi sammenlignet med 4-gruppe- klassifikasjonene.