| dc.description.abstract | Musikk har stor betydning for humør og livskvalitet. Lekne rytmer kan gi hvem som helst lyst til å danse, og forskningen viser at vi påvirkes kraftig av rytmene rundt oss selv om vi sitter stille. Formålet med dette arbeidet har vært å undersøke hvordan rytmer kan påvirke utvalgte kognitive prestasjoner. Hypotesen har vært at rytmisk påvirkning fra groovy musikk kan påvirke arbeidsminnet, sanseoppfattelse, forståelse og logisk tenkning. Jeg har gjennomført en undersøkelse med 160 deltakere som har løst oppgaver under tre ulike betingelser: Deltakerne løste ett sett med oppgaver uten noen rytmiske stimuli. Før neste sett med oppgaver fikk deltakerne lytte til rytmisk og groovy musikk. Et tredje sett med oppgaver ble gjort mens den rytmiske og groovy musikken sto på i bakgrunnen. Rekkefølgen av oppgavesett og rytmebruk ble randomisert. Deltakerne gjorde fem oppgaver hver gang, hvorav den første var oppvarming. De andre fire var ei oppgave der det gjaldt å huske tall, ei oppgave der det gjaldt å huske farger, ei oppgave der de skulle finne ut hvilket symbol som mangla i en matrise, og til sist ei oppgave som handla om å balansere ei vektstang ved hjelp av symboler med kjent verdi. De to første oppgavene (tall og farger) handla om å gjenkalle og gjenkjenne hva de hadde sett, den tredje handla om å oppfatte, forstå og resonnere, den siste oppgava innebar å kombinere informasjon og utføre en enkel regneoperasjon. Resultatet fra undersøkelsen viste signifikant hovedeffekt av rytmebruk på arbeidsminnet for talloppgavene: Talloppgavene gjort uten musikk hadde et signifikant bedre resultat enn talloppgavene gjort med musikk før oppgavene. Talloppgavene gjort uten rytmebruk hadde også et bedre gjennomsnittlig resultat enn talloppgaver gjort med rytme mens oppgavene ble løst, men denne forskjellen var ikke signifikant. Heller ikke forskjellen mellom talloppgavene gjort med rytme først og med rytme undervegs var signifikant, resultatet var dårligst for talloppgavene med rytme først. Det ble ikke funnet tilsvarende negativ effekt av rytme før oppgavene på fargeoppgavene (visuelle gjenkjennelse). Undersøkelsen viste signifikant bedre resultater med rytme før oppgavene på matriseoppgavene i forhold til med rytme i bakgrunnen, med moderat effektstørrelse. Disse oppgavene krevde visuospatiale evner og forståelse, samt evne til abstrakt resonnering og kreativitet. Oppgavene som var gjort uten rytme hadde bedre resultat enn oppgavene gjort med rytme i bakgrunnen, og når det ble korrigert for hvor godt deltakerne likte matematikk ble denne forskjellen signifikant. Effektstørrelsen for rytmebruk var moderat. Hverken rytmebruk eller rekkefølge ga signifikante utslag for vektstangoppgavene, men post hoc utforskende analyser viste signifikant hovedeffekt av matematikksans med moderat effektstørrelse. Dette var forventa siden vektstangoppgavene krevde bruk av enkel matematikk. Alt i alt har jeg i undersøkelsen klart å gjenskape forventa resultater, i tillegg til at det framkom noen interessante sammenhenger som det kan være verdt å undersøke nærmere. Resultatene indikerer at oppgavesetta hadde god følsomhet og at undersøkelsen målte det den skulle. Konklusjonen er at groovy, rytmisk musikk som står på i bakgrunnen virker forstyrrende på arbeidsminnet når oppgavene handler om gjenkalling av tall. Effekten er også negativ på oppgaver som krever gode visuospatiale evner, forståelse, abstrakt resonnering og kreativitet. Når groovy, rytmisk musikk blir spilt av på forhånd, ser det derimot ut til å ha en positiv effekt på prestasjoner som krever disse egenskapene. Undersøkelsen gir ikke grunn til å slå fast hva som er årsaken. En hypotese er at det skyldes positiv påvirkning på humør og sinnsstemning, men undersøkelsen gir ikke grunnlag for å utelukke andre årsakssammenhenger. | nob |