Er Frisklivssentralene i Oslo kostnadseffektive?

Abstract

Bakgrunn: En stor andel av befolkningen i Norge regnes som fysisk inaktive. Frisklivssentralen er et tilbud for personer med forhøyet risiko for sykdommer, eller som allerede har sykdommer. Dette tilbudet kan øke den fysiske aktiviteten for de som allerede har lav fysisk aktivitet, og i lengden forebygge ulike sykdommer. Formål: Hovedformålet med denne avhandlingen er å undersøke kostnader og effekter av Frisklivssentralen. Frisklivssentralen kan gi store helsegevinster, men de kommer gjerne i fremtiden, da dette er forebyggende arbeid. Metode: Kostnadseffektiviteten til Frisklivssentralen ble undersøkt mot alternativet ingen intervensjon. Ved bruk av Markovmodeller ble en gjennomsnittlig 45 åring som enten deltar eller ikke deltar i Frisklivssentralen simulert 50 år 1000 ganger i en probabilistisk sensitivitetsanalyse. Estimater for sannsynlighet for å bli aktiv, overgangssannsynligheter til ulike helsetilstander, kostnader og nyttevekter ble benyttet, og variert i forhold til parameterusikkerheten i den probabilistiske sensitivitetsanalysen. Resultater: Den gjennomsnittlige inkrementelle kostnad-effekt raten ble 311 041 kr per vunnet kvalitetsjustert leveår. Kostnad-effekt aksept kurven viser at ved grenseverdier over 325 000 kr per QALY har Frisklivssentralen større sannsynlighet for å ha størst netto monetær nytte enn alternativet «ingen intervensjon». Høyere grenseverdier betyr større sannsynlighet for at Frisklivssentralen er kostnadseffektiv. Konklusjon: Dersom terskelverdiene på 385 721 kr eller 672 529 kr er gjeldende, vil Frisklivssentralen være kostnadseffektiv mot alternativet «ingen intervensjon». Det er likevel knyttet usikkerhet til enkelte av parameterne, og det er ikke noe eget effektestimat for Frisklivssentralene i Oslo. Det kan også være flere helsegevinster ved deltakelse i Frisklivssentralen som ikke kommer frem i analysen.