Systematisk etikkarbeid krever lederforankring

Abstract

Vi mangler kunnskap om ledelsens rolle i å støtte innføring av systematisk etikkarbeid i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Studien undersøker hvordan lederforankring har påvirket innføring av faste møteplasser for etisk refleksjon i det nasjonale prosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving» (heretter: Etikkprosjektet) i kommunale helse- og omsorgstjenester. Lederforankring forstås som toppledelsens og avdelingslederes forståelse og aksept for, og formidling av, at etisk refleksjon er viktig, med prioritering av tid og ressurser til arbeidet.

Artikkelen bygger på: 1) Dokumentstudier av 180 status- og sluttrapporter fra deltakerkommunene, samt tildelingsbrev og informasjonsskriv; 2) Intervjuer med nasjonal prosjektledelse; 3) Intervjuer med kommunale etikkveiledere; 4) og 5) To nettbaserte spørreundersøkelser med henholdsvis 137 kontaktpersoner og 214 etikkveiledere fra kommunene.

Resultatene viser at krav til lederforankring ikke ble formalisert og kommunisert til kommunene fra den nasjonale prosjektledelsen av Etikkprosjektet. Lederforankring oppfattes som forutsetning for å prioritere tid og ressurser til å etablere faste møteplasser for etisk refleksjon ute i kommunene. Avdelingsledere har en nøkkelrolle for å tildele tid og ressurser og å skape forutsigbarhet. Systematisk etikkarbeid utover spredte pilotprosjekter i enkeltavdelinger krever at toppledelsen gjør prioriteringer.