Carlisle fort i skyggen av Hadrians mur

Abstract

Fra de tidligste tider har mennesker møtt og skapt, overvunnet eller falt for grenser. De romerske riket var ingen unntak. På det meste opplevde Romerriket grensesoner mot «barbarene» fra Irskesjøen i vest til Syria i øst, Egypt i sør, og elvene Rhinen og Donau i nord (Kelly 2006:1). På det mest vestliggende punktet langs den romerske grense, på De britiske øyer, ble det bygget et lite auksiliærfort vinteren 72, 1800 km fra Roma. Carlisle fort ble bygget i det åpne britiske landskap, som senere ble et lukket landskap ved konstruksjonen av Hadrians mur i år 122, under 2 km fra Carlisle fort (Breeze og Dobson 2000:1). Fra Carlisle fort ble konstruert og de neste 130 årene skulle fortet oppleve å bli rivet og gjenoppbygd tre ganger. Grenseområdet fortet befant seg ved skiftet grensedynamikk i denne tidsperioden, fra åpent, uten en fysisk barriere, til lukket, til åpent og til lukket igjen. Grenser former individene som bor i deres nærvær, der både økonomi og identitet vil bli påvirket. Carlisle fort, bygd i grenseområdene på de britiske øyer, av soldater fra Rhinen som auksiliære (støttetropper) til den romerske arme, ble formet av å befinne seg i skyggen av Hadrians mur.