Hvordan blir begrepene «fullverdig», «variasjon» og «miljøvennlig praksis» / «bærekraft» i forbindelse med måltidet forstått av ansatte i skolefritidsordningen?

Abstract

Innledning Et globalt engasjement for ernæring og ernæringstiltak kommer fra FN og WHO: i form av konkrete og ambisiøse målsetninger som tar sikte på å bedre helsesituasjonen hos verdens befolkning, og sørge for lik fordeling av resurser. Barn og unge er en del av befolkningen som har fått spesielt fokus, og tiltak rettet mot måltider i skolen er et satsningsområde. I Norge er hovedsakelig skolemåltidet basert på medbrakte matpakker, mens det er i landets skolefritidsordninger det eventuelt lages og serveres et måltid. De enkelte skoleeierne (kommunene) står fritt til å stille krav og forventinger til et SFO-tilbud, og det blir opp til SFO-ansatte og skoleledelse å utforme det tilbudet de ønsker til sine elever. Det er gjort få studier som ser på SFO-tilbudet som helhet og det er færre som går inn i hvordan måltidene organiseres og hva disse inneholder. I 2015 ble revidert utgave av Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen utgitt. Del 1 av retningslinjene omhandler grunnskolen og SFO, og skal være et hjelpemiddel for ansatte i skolen og SFO. Denne studien undersøker retningslinjens posisjon og bruk i SFO og på hvilken måte de ansatte forstår begrepene «fullverdig», «variasjon» og «miljøvennlig praksis»/«bærekraft» som her er ansett som sentrale for å sette sammen og servere kvalitetssikrede måltider. Innledningsvis undersøkes dagens måltidspraksis i SFO og hvilke muligheter og utfordringer som SFO-ansatte opplever i forbindelse med måltidet. Avslutningsvis har studien sett på hva de SFO-ansatte mener at de behøver for å øke kvaliteten på sitt måltidstilbud i tråd med retningslinjen. Metode Kvalitative semistrukturerte intervjuer ble brukt som metode i denne studien for å kunne belyse forskningsspørsmålene. Utvalget bestod av 11 SFO-avdelinger fordelt på seks kommuner i studieperioden høst 2017 til våren 2018. Avdelingene varierte i størrelse, beliggenhet og hadde ulike forutsetninger i forhold til fasiliteter, pris og tilbud. Analysene ble gjennomført basert på metodene kvalitative beskrivelse (QD) og rammeverksmetoden (FM). Resultater Studiens deltakere var SFO-ledere og to baseledere som hadde det overordnede ansvaret for matserveringen. De fleste var i alderskategorien 40-49 år og hadde gjennomsnittlig nesten ti års erfaring fra arbeid i SFO. De aller fleste hadde utdanning innen arbeid i skole eller arbeid med barn og unge. Så godt som ingen hadde formell ernæringskompetanse. De ansattes arbeidslengde i SFO førte til at flere hadde vært igjennom utviklingsfaser innen sin avdeling. Det ble dermed uttrykt frustrasjon over å ha jobbet opp en viss kvalitet på måltidet, for så å måtte redusere dette igjen. Gjennomgående ønsket de ansatte å opprettholde og servere et måltid de visste var bra for barna, og som de kunne være stolte av. Tilgjengelige resurser flere steder gjorde dette lite gjennomførbart. Måltidstilbudene bestod av flest kalde måltider (brød og pålegg, korn og melk, yoghurt o.l.) og noen ganger varme måltider (supper, grøt og andre enkle retter med pasta og ris) per uke. De ansatte ønsket å ha et måltid og fremhevet denne situasjonen som en viktig del av SFO. Måltidsituasjonen ble også eksemplifisert som en unik situasjon til flere pedagogiske aktiviteter. Hvilke muligheter og utfordringer de enkelte SFO-avdelingene hadde kunne gjenspeile seg i de ansattes kompetanse og samarbeid med ledelse, fasiliteter, økonomi og tilrettelegging. Hovedfunnene med hensyn til forståelsen av begrepene «fullverdig», «variasjon» og «miljøvennlig praksis»/«bærekraft» varmangetydige. Det virket som om disse begrepene var lite brukt når det kom til planlegning og servering av måltider. Begrepene lå derfor ikke til grunn for kvaliteten på måltidet i SFO. Ut i fra egen erfaring og tanker omkring måltidet som helhet i SFO kom deltakerne frem til to hovedkategorier av ønsker for hva de trengte for å kunne følge retningslinjene. Det var ønsker om tilrettelagte kurs og materiell konkretisert til bruk i den enkelte SFO og ønsker om tydelige krav og støtte fra skoleledelsen og –eier om at måltidet er viktig. Konklusjon Ansatte ønsket å tilrettelegge for måltider av god kvalitet på sin SFO-avdeling. Forståelsen av hva som er et fullverdig, variert eller miljøvennlig/bærekraftig måltid varierte og kan være medvirkende til at kvaliteten på måltidstilbudet og valg av matvarer også varierte. Det virker til å være et behov for kompetanseøkning blant ansatte omkring teoretisk og praktisk kunnskap om mat og ernæring. Økt tilgjengelighet av sammenfattede retningslinjer ansatte forstår og med enkle tips de ansatte har mulighet til å gjennomføre virker også viktig. Fra denne undersøkelsen ser det ut til at retningslinjer, kurs og materiell konkretisert til SFO vil kunne gi mestringsfølelse og kunne øke motivasjon omkring kvalitetssikring av måltidstilbudet på SFO-avdelinger.

Introduction Global commitment to nutrition comes from the United Nations and the World Health Organization; the commitment goals are ambitious and aimed at improving general health conditions for the world population, and ensuring equal distribution of nutrition resources. A particular focus is aimed at the younger population, and the priority areas are children in a school environment, and the school meal situation. The school meal commonly eaten in Norwegian schools is based on packed lunches brought from home. In the after school programs, it is more common to prepare and serve food. The municipalities, as school owners, are free to establish the standards of their after school programme and the kind of meals offered. Few studies have been conducted on the Norwegian after school programs, how the meal situation is organised and on the food content. A revised edition of the national guidelines for school meals was released in 2015, and it involves the after school programme. The guidelines are meant to as a normative tool for employees to assure the quality of the food and meal served. The aim of this study is to investigate the guidelines position and use in after school programmes, and how the employees understand the wording used in specific parts of the guidelines. The understanding of these words is the foundation for assuring the quality of school meals and their content. The first term involves the meal environment and content, and how it is balanced between the macronutrients (carbohydrate, fats and proteins). The second term is about variation, how dishes and their content is varied between each meal. Finally, the last two terms involve environmental consideration, and sustainable diet and foods. As an introduction research question, a description of the different after school programs provides a foundation for the different limitations and possibilities in organizing and preparing a meal. The final research question was on the employees’ thoughts and meanings about what they need of support to enhance the quality of the meals served. Methods A qualitative method employing semi-structured interviews was chosen to answer the research questions for this study. The sample consisted of 11 schools in 6 different municipalities during the study period autumn 2017 to spring 2018. The sampled places varied in size, location, and aimed to have different assumption as to facilities, premises, and the overall cost. The analyses were based on the Qualitative description and Framework methods. Results The participants in the interviews were employees with the overall responsibility for organising and preparing the meals served. Most participants where in the age group 40-49 years old, and had on average 10 years of experience working in the after school programme. In general, the participants had relevant education for working in schools and with children, none of the participants, except one, had an education involving food and nutrition. Due to their long work experience in the same place, some of participants were frustrated and had feeling of having to reduce the quality of the meals as a reaction to an increase in the number of children in recent years. The participants wished to be able to maintain and serve meals they knew to be good for the children, and that they could be proud of serving. In general, the participants thought the meal situation in the after school programme is of great importance, and that it should be used more pedagogically than what they were able to today. Meals commonly served were cold, and consisted of bread and different kind of spreads, and warm dishes like soups, porridge, casseroles and other simple combinations with pasta and rice. The employees’ limitations and possibilities were reflected in the overall knowledge of food and cooking, and to what extent they cooperated with the management, and what kind of facilities and food budget were available to them. The main finding with regards to the understanding of the different terms from the guidelines was that they had many and various definitions. Furthermore, the terms did not seem to be the foundation for the quality of the food content and choices made. The employees’ experiences and thought for how to improve the quality of the food served covered two main areas; firstly, a general wish for more organised courses and material customised for their specific after school programme and their needs; secondly the employees wanted more support and specific requirements from school owners and management to indicate that the meal was considered to be of importance and value. Conclusion The definition of the different terms used in the national guidelines for school meals were not universally understood by the participants. How the employees understand and use the guidelines can be reflect negatively in the overall content and organisation of the meals. In general, there seems to be a need for specific education in order to enhance knowledge of both practical and theoretical nutrition and food preparation for large groups. There seems to be a need for guidelines more directly aimed at the needs of the different after school programs that is more likely to be universally understood by the employees.