| dc.description.abstract | I denne oppgaven foretar jeg en lesning av Vigdis Hjorts Arv og miljø (2016) med hovedfokus på sannhetsbegrepet. Utgivelsen av Arv og miljø ble starten på den store litteraturdebatten høsten 2016. Hjorth ble kritisert for å ha skrevet for tett opp mot eget liv, og dermed krysse grensen for hva som er etisk forsvarlig når det kommer til utlevering av levende modeller. Istedenfor å lete etter likheter mellom Hjorth og romanens hovedperson, og dermed finne ut om det som står i romanen er «sant» eller ikke, ønsker jeg heller å undersøke hvordan litteraturen i seg selv kan skape sannhet. Med Paul Ricoeurs teori om en tredets mimesis-prosess, går jeg nærmere inn på hvordan all oppfattelse av litterær sannhet er basert på fortolkning. Dette gjelder både før teksten blir til, gjennom forfatterens tolkning av verden rundt, og senere i lesningen, hvor leseren i møte med teksten fortsetter tolkningen og skaper ny mening. Jeg bruker Martha Nussbaum og Rita Felskis teorier om hvordan litteraturen påvirker mennesker, både umiddelbart, i møte med teksten, og når det kommer til lærdommen som potensielt kan tas med videre. Som et bakteppe ligger Wayne C. Booths teorier om den etiske litteraturvitenskapen. Jeg vi også vise til Kaja Schjerven Mollerins Vigdis. Del for del (2018) og Helga Hjorths Fri vilje (2017). Jeg tar i denne oppgaven for meg problemene knyttet til sannheten slik de blir behandlet i romanen, og løfter tematikken ut av tekstuniverset og inn i en generell diskusjon om den litterære sannheten. Jeg mener at den leserorienterte tilnærmingen med fokus på sannhet og fortolkning gjør dette til en etisk lesning av Arv og miljø. | nob |