| dc.description.abstract | Sammendrag Bakgrunn og formål Hørselstap er blant de vanligste medfødte tilstander hos barn. Mennesker som har et alvorlig hørselstap eller er døv, og som ikke har effekt av vanlig høreapparat, er aktuelle kandidater for cochleaimplantat. Den digitale hørselen fra et CI kan føre til store utfordringer for mange, ikke bare rent teknisk, men også når det gjelder det emosjonelle, det sosiale og det språklige aspektet. Barn med cochleaimplantat behøver derfor støtte tidlig. Videre har studier vist at det foreligger et kunnskapshull i samspillet mellom teknologi og pedagogikk, og det fremkommer av utdanningspolitiske dokumenter en etterspørsel etter nasjonale retningslinjer og standarder for undervisningsopplegg for barn med CI stor. Formålet med denne studien er å gå et innblikk i hvordan foreldre opplever oppfølgingen av sine barn med cochleaimplantat. Å rette et blikk mot denne tematikken vil kunne være et bidrag i arbeidet med å gjøre logopeder, pedagoger, helsepersonell og andre aktører bedre rustet til å møte foreldre for barn og barn med CI og forsinket språkutvikling. Problemstilling På bakgrunn av studiens formål tar oppgaven sikte på å belyse følgende problemstilling: Hvilke opplevelser og erfaringer har foreldre med oppfølging og tilrettelegging for sine barn med cochleaimplantat? Studien er avgrenset til å omhandle oppfølging og tilrettelegging knyttet til barnas språkutvikling. I tillegg til innhold og organisering av oppfølgingen, er det foreldrenes erfaringer og opplevelser som vektlegges. Metode Med utgangspunkt i studiens formål og problemstilling er det valgt en kvalitativ forskningsmetode med et sosialkonstruktivistisk perspektiv. Datamaterialet baserer seg på tre semistrukturerte dybdeintervjuer med foreldre for barn med cochleaimplantat. Barna er i ulike aldersgrupper og familiene er bosatt i ulike deler av landet. Informantene ble rekruttert via interessegrupper på Facebook. Datamateriale ble samlet inn ved hjelp av diktafon og videre transkribert og analysert ved hjelp av programvaren Nvivo. Resultater og konklusjoner Studiens funn antyder en forbedret praksis med identifisering og diagnostisering av hørselstap, og det ser ut til at dette har vært et viktig bidrag for to av informantene. Informantene har generelt gode erfaringer med oppfølgingen av den medisinske og tekniske oppfølgingen. Informantene syns også den pedagogiske oppfølgingen den første tiden var god, men for to av informantene kan det se ut til at dette i stor grad bar preg av tilfeldigheter. Studiens funn antyder at den pedagogiske oppfølgingen har hatt en positiv utvikling, og at nåværende tilbud bærer preg av bedre rutiner og et bredere omfang. Det er ulikt hvilken betydning audiopedagog og logoped har hatt for barna, og en forklaring på dette kan være kompenserende tilbud på andre arenaer. To av informanten har videre fått oppfølging innen auditory verbal therapy. Begge informantene har vært svært fornøyde med dette tilbudet, og de mener at dette har vært et meget avgjørende bidrag for barnas utvikling. Informantene har varierende erfaringer og opplevelser med ordinære barnehager og tilrettelagte barnehager for hørselshemmede, hvor de ulike opplevelsene ser ut til å delvis kunne forklares av forskjellige forventninger og målsettinger. Informantene med barn i skolealder opplevde at det krevde en stor innsats fra foreldrene for at skolene skulle forstå alvoret i oppfølgingsbehovet for barna. Foreldrene har vært opptatte av å hele tiden være i forkant, noe de opplever at skolene etterhvert har imøtekommet. | nob |