| dc.description.abstract | Tittel: Opplevelser av Botoxbehandling ved spastisk dysfoni. Bakgrunn og formål: Spastisk dysfoni er en sjelden diagnose der den mest anvendte behandlingsformen er injisering med det kontroversielle stoffet Botox i stemmebåndsmusklene. Feltet er lite forsket på i Norge og det behøves kompetanseøkning blant ulike faggrupper som møter personer med diagnosen. Ettersom spastisk dysfoni er en nevrologisk stemmevanske, fremheves logopedisk oppfølging som et supplement til medisinsk behandling. Dermed vil logopeder kunne møte denne pasientgruppen. Å ha et innblikk i hvordan disse personene opplever behandlingen som behøves livet ut, og hvilke konsekvenser diagnosen og behandlingen kan føre til for pasientgruppen, vil være nyttig for det logopediske arbeidet. Formålet med denne masteroppgaven er å sette lys på feltet og å få et innblikk i hvordan personer med spastisk dysfoni opplever behandlingen med Botox og hvordan den og diagnosen påvirker deres liv. Metode: Kvantitativ metode med et ikke-eksperimentelt design ble benyttet. Survey i form av spørreskjema ble brukt for å samle inn data. 40 personer med spastisk dysfoni ble rekruttert ved hjelp av et sykehus som utfører behandlingen. Et spørreskjema med 15 spørsmål ble sendt ut per post i sykehusets konvolutter. 28 personer svarte på spørreskjemaet og returnerte det til sykehuset. Resultatene er basert på dette utvalget (N=28) og presenteres ved bruk av enkel deskriptiv statistikk. Forekomsten av spastisk dysfoni er lav, men utvalget i denne studien er likevel lite og ikke basert på sannsynlighetsutvelging (Lund, 2002b). Resultatene kan dermed ikke generaliseres til hele populasjonen med spastisk dysfoni i Norge. Til tross for dette kan resultatene si noe om hvordan mange faktisk opplever det å leve med Botoxbehandlingen som behøves livet ut. Resultat og drøfting: Resultatene viser at informantene naturlig nok opplever behandling med Botox og konsekvensene av diagnosen på forskjellige måter, men det er likevel en del fellestrekk som kan fremheves. For eksempel opplever 26 av 28 deltakere bivirkninger av behandlingen. Samtlige som får bivirkninger (26) opplever å få hes/svak stemme etter injeksjonen. En ser variasjoner i hvor stor innvirkning diagnosen har for eksempel på psykisk helse, men 24 av 28 (85 %) opplever at diagnosen har ført til psykiske plager, hvorav ni (38 %) har svart i stor eller svært stor grad. I tillegg opplever 15 av 28 (54 %) at diagnosen har ført til psykiske lidelser, hvorav fire (27 %) har svart i stor grad. Flertallet i utvalget mener at Botoxbehandling i ulik grad bedrer den psykiske helsen. Noen har blitt uføretrygdet eller fått redusert stilling på grunn av spastisk dysfoni og en er arbeidsledig. Alle utenom fire unngår sosiale situasjoner, og man ser en sammenheng mellom hvem som har krysset av for dette og psykiske plager og/eller psykiske lidelser i varierende grad. Resultatene viser variasjon i hvor effektiv deltakerne mener behandlingen er og i hvilken grad den øker livskvaliteten, men flesteparten har svart «i stor grad» på disse spørsmålene. | nob |