| dc.description.abstract | Oppgaven er en kvalitativ undersøkelse av hvordan maskulinitet blir forhandlet i skolens ulike utdanningsrom. Ved å gjennomføre en case-studie på en barneskole i en norsk storby, er formålet med oppgaven å bidra til mer kunnskap om hvordan barn utspiller kjønnsspesifikke ideer om maskulinitet og feminitet i sosiale kontekster. De teoretiske perspektivene som benyttes i oppgaven omhandler at kjønn er noe som konstrueres i praksisfellesskap av maskulinitet og feminitet. Perspektivet om hvilken betydning utdanning har for struktureringen av barns hverdager, vil også bli belyst. Det blir behandlet i oppgaven gjennom mine observasjoner av elevene på skolens ballbane, skolegård og klasserom. De mest sentrale teoretiske perspektivene er hentet fra Carrie Paechter, Jean Lave, Etienne Wenger, Doreen Massey, Victoria A. Cook og Peter J. Hemming. Problemstillingen som ligger til grunn for oppgaven er formulert i to ledd, på følgende måte: 1. Hvilket praksisfellesskap kan finnes på skolens ballbane? 2. Hvordan forhandles denne maskuliniteten i skolens andre rom? Dette blir belyst gjennom to forskningsspørsmål: 1. Hvordan opprettholder, viderefører og gjenskaper jevnaldrende elever holdninger, språk og andre identitetsbyggende faktorer, som kan knyttes til maskulinitet? 2. Hvilke rammer definerer de ulike utdanningsrommene på skolen? Oppgaven er en kvalitativ studie og kan beskrives som en enkelt case-studie av barns forhandling av maskulinitet i skolen. Det empiriske materiale som ligger til grunn i oppgaven ble samlet inn gjennom observasjon og lydopptak av barn i aktiviteter og sosial samhandlinger i klasserommet og friminuttene. Analysen viser at noen av guttene som oppholder seg på ballbanen blir sterkt påvirket av miljøet der. De eldre guttene på banen spiller en stor rolle for hvordan de yngre guttene tolker og ”gjør” maskulinitet. Ved å modellere seg etter de eldre guttene, lærer de seg språk og holdninger som de tar med seg inn i de andre utdanningsrommene på skolen. I utdanningsrommene forhandler guttene sine maskuline identiteter på forskjellige måter. Studien viser at de tre utdanningsrommene jeg har observert, er preget av svært ulike forhold, hvor mangel av voksnes tilstedeværelse, kan spille en avgjørende rolle for hvorfor enkelte gutter motsetter seg skolens normer og regler. | nob |