| dc.description.abstract | Tema og område for studien: Denne studien omhandler kunnskapsdeling i et prosjektteam, og hvordan samhandling kan bidra til innovativ tenkning og tjenesteløsning. Innovasjon og digitalisering av arbeidsprosesser har blitt viktig for å holde seg konkurransedyktig og kompetent i et samfunn som stadig er i endring (Edmondson og Mogelof, 2006). I helsesektoren legger nasjonale føringer premisser for hvordan man bør gå frem for å utvikle nye og smartere løsninger og foreslår tverrfaglige samarbeid (KMD, 2016). I et team med medlemmer bestående av ulike fagspesialisering kan det oppstå utfordringer i form av ulike kunnskapsgrenser (Carlile, 2002, 2004). Overkommes disse kan det bidra til kunnskapsdeling som videre assosieres med kunnskapsproduksjon og innovativ utvikling (Newell, Robertson, Scarbrough og Swan, 2009; Carlile, 2002, 2004). Allan og Hecht (2004) argumenterer for at man til en viss grad romantiserer arbeidsformen team. Team vil ikke være en effektiv arbeidsform i seg selv, da det krever at visse forhold legges til grunn. Gjennom denne studien ønsket jeg å undersøke dette nærmere, og problemstillingen er som føleger: Hvordan kan kunnskapsdeling i et prosjektteam fasilitere til innovativ tjenesteproduksjon i spesialisthelsetjenesten? For å besvare denne har jeg utarbeidet to forskningsspørsmål: 1. Hvilke forhold kan virke fremmende eller hemmende for kunnskapsdeling i team? 2. Hvordan kan samhandlingen i teamet bidra til innovativ tenkning og tjenesteløsning? Det analytiske rammeverket for oppgaven baserer seg på flere teorier og beskrives nærmere i delkapittel 3.6. Denne kombinasjonen har jeg gjort med et ønske om belyse de ulike sidene ved fenomenene som studeres. Hovedsakelig vil jeg bruke Carlile (2002, 2004) sitt rammeverk om kunnskapsgrenser, men jeg vil også undersøke andre forhold som kan fremme eller hemme kunnskapsdeling. Med utgangspunkt i Edmondson (1999) og Newell et al. (2009) når det gjelder trygghet og tillitt. Innovasjon forstås hovedsakelig som noe som fasiliterer endring i praksis (Tuomi, 2002). Metode For å belyse problemstillingen og forskningsspørsmålene har jeg gjort en kvalitativ casestudie av et ‘løsningsteam’ for å undersøke i hvilken grad de driver kunnskapsdeling, og hvordan de går frem for å løse oppdraget sitt på en innovativ måte. Jeg har brukt metodene intervju, observasjon og dokumentanalyse, hvor intervju har fått mest plass i analysen min for å besvare oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål. Hovedfunn og konklusjon ‘Løsningsteamet’ jeg studerer er formelt organisert i prosjekt, men kjennetegnes i stor grad av hva som karakteriserer et team. Litteraturen viser til: felles identitet og ansvar, personlig interaksjon og gjensidig avhengighet og påvirkning (Proehl, 1997, ref i Newell et al., 2009, s.106). Formelt er de organisert som et delprosjekt i et overordnet prosjekt som utvikler en elektronisk kurvløsning rundt medikasjon for helseforetakene i regionen Sør-Øst. Informantene kaller seg selv et team, derav navnet ‘løsningsteam’. Karakteristikkene i team er tilstede, men jeg har valgt å kalle dem for et prosjektteam. Det er også anerkjent å være et tverrfaglig samarbeid. Kunnskapskapsdeling ser ut til å være et aktivt verktøy for å overkomme kunnskapsgrenser, og generelt løse problemer i arbeidshverdagen, men det viser seg at i situasjoner med høyt tidspress så foregår ikke kunnskapsdeling like automatisk. Og medlemmene må være proaktiv. Det ligger til grunn forhold som fremmer kunnskapsdeling. Psykologisk trygghet (Edmondson, 1999) og lederen trekkes frem som essensiell her. Det foreligger også tillit mellom medlemmene i teamet (Newell et al., 2009). Forholdene som fremmer kunnskapsdeling fremmer også innovativ atferd. Det er lav terskel for å gjøre feil, og dersom det oppstår så brukes det i større grad som en læringsprosess for de andre. Det er rom for å prøve nye ting, og de er innovativ uten å være for radikal med tanke på at de utvikler en løsning som kan påvirke pasienter ved sykehusene. Prosjektteamet har vist seg å ha god samhandling, og et velfungerende samarbeid. Alle medlemmene ser verdien tverrfagligheten bringer med seg, og der det oppstår kunnskapsgrenser ser det ut til at disse ikke oppleves som problem. De overkommes. Et interessant funn som ikke har preget forskningsspørsmålene mine er i hvor stor grad de bruker aktører utenfor prosjektteamet for å hente kunnskap. På bakgrunn av dette argumenteres det for at kunnskapsdeling i prosjektteamet fasiliterer til innovativ tjenesteproduksjon i spesialisthelsetjenesten. | nob |