| dc.description.abstract | Flere studier har tidligere vist at foreldre spiller en rolle for utviklingen av matematiske ferdigheter, både direkte og indirekte. Enkelte studier har vist at foreldres tillit til barnet relaterer til barnets egen selvoppfatning (Aunola, Nurmi, Lerkkanen & Rasku-Puttonen, 2003), mens andre studier har vist at foreldre som gir barna støtte i læringsarbeidet har en positiv effekt på deres matematiske prestasjoner (Dinkelmann & Buff, 2016). Det er funnet sammenheng mellom foreldrerapportert interesse og barns matematikkferdigheter (Aunio, Tapola, Mononen, & Niemivirta, 2016), og det har også fremkommet av tidligere studier at forskjeller i sosial bakgrunn har sammenheng med barnas prestasjoner i matematikk både før de begynner på skolen, og ved utgangen av skolen (Wiborg, Arnesen, Grøgaard, Støren, Opheim, 2011). Uformelle og dagligdagse aktiviteter og samtaler har også vist positiv innvirkning på barns matematikkutvikling (Susperreguy & Davis-Kean, 2016; Levine, Suriyakham, Rowe, Huttenlocher, & Gunderson, 2010). Det er imidlertid få studier på dette området, sammenliknet med studier der fokuset har vært foreldrepåvirkning på leseferdigheter (Evans, Shaw, & Bell, 2000; Sénéchal & Le Fevre, 2002). Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke barns matematikkferdigheter og betydningen av foreldrenes vurderinger og holdninger. Problemstillingen er Hvilken rolle spiller foreldrenes oppfatning, holdning og forventning til barns matematiske ferdigheter i første klasse? Undersøkelsen har til hensikt å svare på følgende forskningsspørsmål: I. Hva slags sammenheng er det mellom matematikkferdigheter og foreldrerapportert glede og engasjement, foreldrenes syn på nytteverdien av faget og vurdering av barnets suksess? II. I hvilken grad kan matematikkferdigheter forklare foreldrerapportert glede og engasjement hos førsteklassinger når det kontrolleres for foreldenes utdanningsnivå og barnets kjønn? III. I hvilken grad kan matematikkferdigheter forklare foreldrenes holdning til nytteverdien av matematikk når det kontrolleres for foreldrenes utdanningsnivå og barnets kjønn? For å besvare problemstillingen er det anvendt et kvantitativt, ikke-eksperimentelt design. Datamaterialet som måler matematikkferdigheter er hentet fra to ulike måletidspunkt, og spørreskjemaet fra ett måletidspunkt. For å kartlegge barnas matematikkferdigheter ble matematikktesten ThinkMath (Aunio, Mononen & Lopez-Pedersen, 2016) brukt, og for å kartlegge foreldrenes vurderinger og holdninger ble det benyttet spørreskjema (Tapola & Niemivirta, 2014). Utvalget besto av 297 elever på første trinn. Analysene er foretatt ved hjelp av programmet SPSS. Korrelasjonsanalyse er benyttet for å se på sammenhengen mellom vurderingene til foreldrene og barnas matematikkferdigheter. Regresjonsanalyse er brukt for å se på samlet forklaringseffekt av barnets interesse, og å vurdere eventuell effekt av utdanningsnivået til foreldrene og barnets kjønn. Korrelasjonsanalysen viste at det er sammenheng mellom barnas matematikkferdigheter og foreldrerapportert glede og engasjement hos barnet. Foreldrenes holdning til nytteverdien av faget hadde derimot ingen sammenheng med barnas prestasjoner i matematikk. Resultatene viste at matematikkferdighetene til barna kan forklare unik variasjon i foreldrerapportert glede og engasjement hos barnet. Dette indikerer at barns matematikkferdigheter påvirker barnets interesse for matematikkrelaterte aktiviteter i hjemmet. Utdanningsnivået til mor hadde signifikant bidrag til variasjoner i barnas viste glede. Barnets kjønn og utdanningsnivået til far hadde ikke signifikant bidrag til variasjoner i vurderingene til foreldrene. Samlet tyder disse funnene på at matematikkferdigheter synes å påvirke hvor interessert barnet er i matematikk fra foreldrenes synspunkt, men at foreldrenes holdninger til matematikk ikke har noe innvirkning på barnas matematikkferdigheter. Funnene indikerer også at barn som liker matematikk ikke nødvendigvis tar initiativ til å gjøre matematikkrelaterte aktiviteter i hjemmet veldig ofte. Egne erfaringer med tidligere prestasjoner er en av de sterkeste faktorene når det kommer til tro på egne mestringsevner. Resultatene fra denne undersøkelsen viste at barnets matematikkferdigheter påvirker interessen for matematikk, og en utfordring i praksis er at elever som undervurderer egne evner kan være redde for å prøve, og som en følge av det, henge etter med læringen. Det vil kreve mer innsats fra elevens side for å oppleve mestring og følgelig også interesse i et fag. At det finnes faktorer i hjemmet som kan bidra til elevens egne ambisjoner, slik som at foreldrene har tro på barnets evner, er noe som bør tas i betraktning når det gjelder mulige tiltak for å bedre barnets akademiske ferdigheter. | nob |