| dc.description.abstract | Hensikten med studien har vært å undersøke sammenhenger mellom lyd- og talespråkmiljø og språkutvikling hos normalthørende barn i alderen 12-28 måneder. Talespråkmiljøet spiller en viktig rolle i yngre barns språkutvikling. I denne studien er lyd- og talespråkmiljøet undersøkt med en ny innspillingsmetode som heter Language Environmental Analysis (LENA) (LENA Research Foundation, 2015). Problemstillingen var ” ”Hvilken sammenheng er det mellom verbale kommunikasjonsmønstre mellom barn og voksne omsorgspersoner, og barnets språklige nivå?”, med forskningsspørsmålene ”Er det en sammenheng mellom antall verbale turtakninger og barns språklige nivå?” og ”Et annet formål ved studien har vært å undersøke validitet av LENA-målinger i norsk lingvistisk kontekst, med fokus på antall ytringer hos barn i alderen 12-28 måneder og antall ord hos voksne”. Det er benyttet kvantitativ metodisk tilnærming i undersøkelsen. Data ble samlet inn med LENA-metoden, og innebærer at de deltakende familiene gjorde et lydopptak hjemme gjennom en hel dag. LENAs programvare beregner antall turtakninger, antall voksenord og antall barneytringer. I tillegg presenteres lydmiljø ut i fra hvor mye stillhet, støy, TV, nær tale og fjern tale som er rundt barnet. Tidligere har det vært både kostbart og tidkrevende å undersøke yngre barns talespråkmiljø, men med LENA analyseres dette automatisk. I tillegg til analyse av lyd- og talespråkmiljø ble det gjennomført en mindre validering for å undersøke hvordan LENA fungerte i norsk kontekst. LENA har tidligere blitt validert på kinesisk, spansk, fransk, koreansk, vietnamesisk og svensk, med resultater som tyder på at LENA kan benyttes på flere språk enn amerikansk engelsk. For å rekruttere deltakere til prosjektet ble det kontaktet barnehager som sendte ut informasjonen til alle foreldrene ved aktuelle avdelinger, brukerorganisasjon for hørselshemmede, hørselssentraler på sykehus, ulike PPT-kontorer, fagsentre og utadrettet tjeneste mot barnehager i kommunen. Informasjonen ble også spredt på sosiale medier. Det endelige utvalget består av kun seks normalthørende barn, men det fremkom likevel klare sammenhenger mellom antall turtakninger mellom barn og voksne og antall barneytringer, og et veldig klart skille når det gjelder kjønn hos voksne og deres bruk av antall ord i nærheten av barnet, der kvinnene i utvalget pratet signifikant mer enn menn. LENAs beregninger av antall voksenord stemte godt overens med manuelle beregninger, men ganske lavt for antall barneytringer. Det er behov for videre validering for å trekke konklusjoner om hvordan LENA fungerer i norsk kontekst, og i relasjon til barns språkutvikling, i typiske og kliniske grupper. | nob |