| dc.description.abstract | Dette prosjektet har som formål å undersøke hvordan ansatte i PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) beskriver struktur og rutiner, når det gjelder utredninger av elever med en minoritetsspråklig bakgrunn. Fra mine tidligere arbeidserfaringer på ulike skoler og institusjoner for barn med spesielle behov, har jeg ofte lurt på hvordan prosessen rundt utredning av elever med minoritetsspråklig bakgrunn egentlig foregår, og hvordan PPT gir råd om tiltak til deres foreldre og aktuelle fagpersoner rundt disse barna. Prosjektets problemstilling er derfor: ” Hva kjennetegner ansatte i PPT sin praksis når det gjelder utredning av elever med en minoritetsspråklig bakgrunn?” Mitt litteratursøk viste at det ikke er første gangen denne problemstillingen blir adressert i Norge, i hvert fall som en masteroppgave ved et universitet/høgskole. Men problemstillingen bør fortsatt være av interesse for skoler og institusjoner for barn med spesielle behov, på bakgrunn av resultater som viser at det fortsatt er behov for mer forskning og forbedringer vedrørende tematikken om utredning av fokuselevene i problemstillingen. Prosjektet har en fenomenologisk tilnærming, med et semistrukturert kvalitativt intervju som datainnsamlingsmetode. Jeg intervjuet to PPT ansatte, med et ønske om å få frem deres opplevelser og meninger om hvordan PPT og de selv planla og organiserte, gjennomførte og til slutt evaluerte/vurderte utredninger av elever med en minoritetsspråklig bakgrunn. Analyse ble gjort med målet om å belyse disse temaene fra intervjuguiden. Presentasjonen av funn er strukturert rundt temaene: Planlegging og organisering av utredning, gjennomføring av utredning og evaluering/vurdering av utredning. Disse temaene er blitt brukt som en struktur i hele analysekapittelet, mens teori, tidligere forskning og metode har et temagrunnlag knyttet konkret til problemstillingen fra andre relevante vinklinger. Funn fra denne studien viser at informantene (PPT ansatte) anser kartleggingsverktøyene de anvender som upålitelige, ved utredning av elever med en minoritetsspråklig bakgrunn. Dette begrunnes med at kartleggingsverktøyene, blant annet evnetesten WISC (Wechler Intelligence Scale for Children – fourth edition), ikke er tilpasset denne elevgruppens kulturelle og språklige forskjeller samt forutsetninger sammenlignet med de norsk språklige majoritetselevene. Og kan på bakgrunn av dette påvise svakere resultater og ferdigheter blant denne elevgruppen. Ved de mer inngående og direkte dybdespørsmålene i intervjuguiden, kommer det frem at disse PPT ansatte brukte evnetestene til å se på elever med en minoritetsspråklig bakgrunns styrker og svakheter, mer enn å nødvendigvis vurdere deres kognitive fungering utfra slike tester. Samtidig er informantene opptatt av at de viktigste elementene ved en utredningsprosess med elever med en minoritetsspråklig bakgrunn, er innrapportering fra skole og hjem, foreldresamtaler, utprøving av tiltak for å forsikre seg om at elevens vansker vurderes og behandles forsvarlig og nettverksbygging mellom skolene hvor PPT er inne og veileder samt gir mulighet for deling av erfaringer og kompetanse på feltet. De retter en etterlysning mot de institusjoner og fagmiljøer som jobber med å utvikle kartleggingsverktøy, om bedre egnede kartleggingsverktøy for bruk på elever med en minoritetsspråklig bakgrunn. Informantene uttrykker gjennomgående i intervjuene, at de er bevisst på at verktøyene som brukes og er tilgjengelige, ikke er særlig egnet til å utrede elever med en minoritetsspråklig bakgrunn. I lyset av dette velger de å fokusere på deler av evnetestene (WISC-IV), for eksempel den verbale delen, hvor dette suppleres med språktester for å kartlegge om vanskene er språkrelaterte. Det kommer frem at de fleste sakene som sendes inn til PPT som gjelder denne elevgruppen skyldes språkvansker, særlig de nyankomne eller i de lavere aldersgruppene. | nob |