Kunnskapsdeling og kontekst En kvalitativ studie blant de faglig ansatte på Krigsskolen

Abstract

Sammendrag Tema og problemstilling Denne oppgaven tar sikte på å belyse forhold som er knyttet til kunnskapsdeling i en kontekst hvor profesjonsutdanning utgjør det sentrale fokusområdet. Utdanningen av offiserer på Krigsskolen i Oslo krever et bredt register av faglige innsikter, dette er noe som gjenspeiles i sammensetningen av det faglige kollegiet som inngår i profesjonsutdannelsen. Både militære og sivile er involvert i kadettenes utdanning ettersom de representerer ulik kunnskap som er av relevans for utøvelsen av den militære profesjon. Gjennom å hovedsakelig kombinere innsikter fra Paul R. Carliles (2002; 2004) teoretiske rammeverk med Grimens (2008) profesjonsteoretiske refleksjoner vil jeg tilstrebe å svare på følgende to forskningsspørsmål: 1. Hvordan foregår kunnskapsdeling mellom de faglig ansatte på Krigsskolen? 2. Hvordan påvirker krigsskolens hovedoppgave kunnskapsdeling mellom de faglig ansatte? Formålet med oppgaven er å skape klarhet i hvordan kunnskapsdelingen mellom de sivile og militære som er involvert i offisersutdanningen foregår på Krigsskolen, samt hvordan sentrale kontekstuelle forhold kan ha påvirke kunnskapsdelingen. Carliles teoretiske bidrag i oppgaven er tiltenkt å adressere forskningsspørsmål 1 og Grimens innsikter vil nyttes i forbindelse med å besvare forskningsspørsmål 2. Intensjonen bak denne tilnærmingen ligger i at forskningsspørsmålene og deres respektive teoretiske tilnærminger for besvarelse, skal ta høyde for de lokale og bredere kontekstuelle forhold som er av betydning for studiens tematikk. Metode og kilder Den metodologiske tilnærmingen til datainnsamling i studien er det kvalitative forskningsintervjuet. Datagrunnlaget består av totalt seks intervjuer, hvor informantene er sammensatt av tre sivile og tre militære fra Krigsskolens faglige miljø. Utvelgelsen av informantene ble foretatt gjennom et strategisk utvalg hvor kriteriene for var at de skulle være involvert i offisersutdannelsen på bakgrunn av deres faglige kunnskaper. Resultater og konklusjoner Resultatene som fremkom på bakgrunn av forskningsspørsmål 1 var forholdsvis klare basert på informantenes beskrivelser. Kunnskapsdeling mellom militært og sivilt ansatte med fagansvar på Krigsskolen foregår på flere kompleksitetsnivåer, fra det enkle til det mer kompliserte. I all hovedsak er de siviles velvilje og interesse for utdanningen og de praktiske aspektene ved den militære profesjonsutøvelsen en svært sentral bidragsyter til at kunnskapsdeling skal kunne finne sted. Gjennom deltakelse på øvingsaktiviteter og overværing av undervisningen av militærspesifikke emner tilegner de sivile seg innsikter i om den militære profesjonen som legger til rette for kunnskapsdeling slik det forstås i rammen av oppgaven. Når det kommer til de militæres evne til å gjøre det tilsvarende for «sivile» emner og fag er det imidlertid større utfordringer som kan hindre delingen av kunnskap. Det er flere funn innenfor det profesjonsteoretiske rammeverket som bidrar til å kunne forklare hvorfor det er utfordrende å dele kunnskap fra sivil til militær side. Noe av kjernen i problematikken som oppstår kan forstås på bakgrunn av hvordan den militære profesjon er premissleverandør for hva som blir ansett som gyldig og relevant kunnskap i rammen av profesjonsutdanningen. Ettersom profesjoner ofte innebærer en stor grad av identitet og kroppsliggjøring kan dette bidra til å gjøre kunnskapsgrensene sterkere mellom sivile og militære i rammen av utdannelsen. Offiserene som er representanter for profesjonen kan med andre ord fremstå som mer legitime når det kommer til kunnskapsspørsmål i rammen av den militære utdannelsen. Samtidig virker forholdet mellom de sivile og militære med fagansvar på Krigsskolen som produktivt og basert på en gjensidig erkjennelse av hverandres kunnskaper. Når jeg gikk inn i studien var det med en forståelse om at kunnskapsgrenser innebar utelukkende negative konsekvenser for de involverte partene. Etter hvert fremstår dette bildet som noe mer nyansert ettersom forskjeller i kunnskap, så vel som verdensanskuelse, kan ha betydelige produktive sider i rammen av offisersutdannelsen på Krigsskolen.