Kjønnslikestillingens plass i samfunnsfaget

Abstract

Emne for denne masteroppgaven er fire samfunnsfagslæreres syn på, opplevelse av og inkludering av tematikken rundt kjønn og kjønnslikestilling i sin undervisning. Bakgrunnen for oppgaven stammer fra mitt eget engasjement for temaet, og derav interessen for å utforske kjønnslikestillingens plass i skolen. Oppgavens formål og hensikt er å gi et nyansert og utdypende bilde av problemstillingen som lyder «Hvordan behandler samfunnsfagslærere kjønn og kjønnslikestilling i sin undervisningspraksis?». Ut ifra problemstillingen har forskningsspørsmål, som tar for seg kjønnslikestillingens del av undervisningen, blitt utformet. I tillegg til forskningsspørsmålene har det blitt utformet en intervjuguide som tar sikte på at besvarelsene redegjør for oppgavens hva, hvorfor og hvordan. Oppgaven baserer seg på et teoretisk grunnlag bestående av ulike teoretiske og empiriske bidrag. For eksempel blir tidligere og gjeldende læreplaner redegjort for, i tillegg til likestillingspolitikk som samfunnsmessig handlingsmodell. Her vil bidrag fra blant annet Theo Koritzinsky, Harriet Bjerrum Nielsen og Hege Skjeie gjøre seg gjeldende. Når det gjelder de empiriske perspektivene, har rapporten som tar for seg likestillingsarbeid i skolen skrevet av Liv Anne Støren, Erica Waagene, Clara Åse Arnesen og Elisabeth Hovdhaugen vært et hovedbidrag, og Gunn Imsen sin bok «Kjønn og likestilling i grunnskolen» har således fungert som et slags supplement. I tillegg vil Mari Teigen stå sentralt når det gjelder diskusjon rundt holdninger til likestilling. Studiens hovedfunn viser at til tross for at kjønn og kjønnslikestilling får lite oppmerksomhet i formelle styringsdokumenter, så mener gitte samfunnsfagslærere at tematikken har sin naturlige og selvfølgelige plass i samfunnsfag. Andre funn peker på at kjønnslikestilling som begrep blir relativt likt definert, men at det er ulik hvordan definisjonen blir forstått. Det er også ulikt i hvilken grad kjønnslikestilling som tema blir inkludert i undervisningen. Mine informanter hadde stort sett gode opplevelser med å undervise i og om kjønnslikestilling, og dette gjenspeilet seg i deres erfaringer med tematikken. Lærerne kunne fortelle om engasjerte elever, som brukte seg selv og sitt dagligliv i undervisningen. Dette kan se ut til å stå i kontrast med hva Støren m.fl fant ut i sin rapport.