Musikktrening med voksne høreapparatbrukere

Abstract

Formål og problemstilling: Formålet i oppgaven er å få dybdekunnskaper om deltakernes erfaringer med musikktrening i fokusgruppe. Det har blitt satt som mål at denne kunnskapen skal bidra til å utvikle et musikktreningsprogram som kan tilbys voksne høreapparatbrukere som er i samme situasjon. Problemstillingen er: "Hvilke erfaringer har voksne høreapparatbrukere med musikktrening basert på fokusgrupper?". Forskningsspørsmål som er formulert for å avgrense oppgaven og belyse problemstillingen er: - " Hvilke erfaringer har voksne høreapparatbrukere med å lytte på musikk før musikktreningen?" - " Hvordan opplevde høreapparatbrukerne treningselementene FAVORS?" - " Hvordan vil voksne høreapparatbrukere lytte på og bruke musikk etter musikktreningen?" Metode: Det er i denne studien benyttet en kvalitativtilnærmingsmetode og datainnsamlingen skjedde ved et semistrukturert fokusgruppeintervju i tillegg til et individuelt intervju grunnet én deltakers fravær fra fokusgruppeintervjuet. Deltakerne i studien er voksne høreapparatbrukere rekruttert via fagmiljø, audiopedagogisk senter, brukerorganisasjon og privat nettverk. Intervjuene ble spilt inn på taleopptak for deretter å bli transkribert. Det transkriberte intervjuene ble analysert, og i analyseprosessen ble det benyttet meningsfortetting og identifisering av ulike temaer. Resultat: Resultatet viste at deltakerne har hatt en positiv opplevelse med både fokusgruppen og musikktreningen. De ulike treningselementene i programmet har hatt ulik vanskelighetsgrad. Deltakerne mener det å kjenne igjen enkle sanger på blokkfløyte var en morsom øvelse og enkel å gjennomføre. En av deltakerne mente sangene kunne vært tilpasset deltakernes alder enda mer, da hun hadde utfordringer med å kjenne igjen enkelte melodier. Visuellstøtte åpnet opp for en annen musikkopplevelse blant deltakerne. Ved å både se og høre ble det enklere å indentifisere instrumentene i sangen. Selve oppgaven med å identifisere instrumenter uten visuell støtte ble omtalt av alle deltakerne som vanskelig. Til tross for at enkelte av oppgavene ble karakterisert som vanskelige var tilbakemeldingene positive og deltakerne mente oppgavene var veldig morsomme. Musikktrening i fokusgruppe for voksne høreapparatbrukere ble omtalt som nødvendig og at de burde være et tilbud til alle nye voksne høreapparatbrukere. Det ble også lagt vekt på hvor godt det var å være i en gruppe med mennesker som har det samme problemet og deler mange av de samme erfaringene med hørselstap og musikk. Fokusgruppen blir anbefalt av to deltakerne som noe alle med høreapparat burde hatt. Diskusjon og konklusjon: Studiens resultater kan tyde på at et musikktreningsprogram for voksne høreapparatbrukere er nødvendig. Funnene viser at deltakerne har lært om sitt eget hørselstap i forhold til musikk samt hvilke instrumenter som kan passe til deres hørselstap. Resultatene i studien viser også at musikktrening i fokusgruppe oppleves som nødvendig blant høreapparatbrukere. Musikktreningen har ifølge deltakerne bidratt til økt bevissthet og motivasjon til å utforske musikk videre. På grunn av manglede studier på voksne høreapparatbrukere og musikk, og resultater i denne studien, er det aktuelt med mer og utdypende kunnskap rundt dette tema for å kunne utvikle et musikktreningsprogram til voksne høreapparatbrukere.