Undervisning i skjønnlitteratur på 8. trinn

Abstract

Problemstillingen for oppgaven er «Hvordan opplever et utvalg 8. klasseelever og deres lærer et konkret undervisningsopplegg i skjønnlitteratur etter overgangen fra barne- til ungdomstrinnet?». For å besvare problemstillingen har jeg utformet følgende tre forskningsspørsmål: «Hvordan tilrettela læreren for at elevene skulle bli introdusert for ungdomsskolens krav hva angår skjønnlitteratur?», «Hvilke sider av undervisningen vektlegges av læreren, og hvordan responderer elevene på disse?», samt «Hva er lærerens og elevenes oppfatning og opplevelse av ulike undervisningsformer?». Jeg har brukt kvalitativ metode med hovedvekt på dybdeintervjuer med et utvalg elever og deres lærer. I tillegg har jeg anvendt observasjon som supplerende metode. Undersøkelsens funn er diskutert i lys av relevant og etablert teori og forskning. Undersøkelsen har resultert i tre hovedfunn. Det første funnet dreier seg om elevenes oppdagelse og verdsettelse av litterære samtaler. Dette er en metode elevene ikke gjenkjente fra tidligere skolegang, og som de opplevde som både utfordrende og morsom. Det andre hovedfunnet handler om variasjon i arbeidsmåter. Læreren varierte bevisst arbeidsmåtene for å øke sannsynligheten for å «treffe» enkeltelevene. Elevene uttrykte at de verdsatte at det finnes flere måter å arbeide med litteratur på. De ulike elevene fremhevde forskjellige læringsaktiviteter som de selv opplevde å ha godt læringsutbytte av. Undersøkelsen tredje hovedfunn dreier seg om verdien av å tilrettelegge for en felles leseopplevelse. Dette innebærer elevenes og lærerens verdsettelse av å lese samme bok. Dette ga elevene mulighet til å diskutere og reflektere seg imellom, samt støtte seg på hverandre dersom noen havnet på etterskudd. Samtlige av undersøkelsens hovedfunn var en del av lærerens bevisste planlegging av dette undervisningsopplegget. Læreren planla opplegget som et første møte med skjønnlitteraturundervisning på ungdomsskolen, med både kortsiktig og langsiktig effekt for elevene. Elevene verdsatte ungdomsskolens litteraturundervisning bestående av sosial interaksjon gjennom litterære samtaler, varierte undervisningsformer, samt et lesefelleskap. Dette stod i kontrast til slik de beskrev barneskolens mer monotone litteraturundervisning, preget av lesing som en individuell prosess. Sett i lys av teori og forskning er det blant annet gjennom sosial interaksjon og variasjon i undervisningen at en utvikler motiverte, kritisk tenkende og reflekterte elever.