| dc.description.abstract | I denne oppgaven rettes fokus mot bortvalg av videregående opplæring blant gutter med innvandrerbakgrunn. Dette temaet er valgt fordi gutter med innvandrerbakgrunn som gruppe, ligger høyest på statistikken over de som ikke fullfører videregående opplæring (SSB, 2016). Oppgaven fokuserer på de som avbryter videregående opplæring underveis i skoleløpet, og begrepet bortvalg brukes for å vise til at å slutte på skolen er et valg man tar, ikke noe som bare skjer. Å ikke fullføre videregående opplæring er et problem, både for enkeltindividet og for samfunnet. Høy grad av arbeidsledighet blant de som ikke fullfører opplæringen medfører personlige, sosiale og samfunnsmessige kostnader ingen er tjent med. Regjeringen har som ambisjon at utdanning også skal stå sentralt i integreringsarbeidet med hensyn til innvandrere (Finansdepartementet, 2016-2017). Dette prosjektet er en kvalitativ undersøkelse, der jeg har forsøkt å se på fenomenet bortvalg av videregående opplæring blant gutter med innvandrerbakgrunn ut i fra en fenomenologisk forståelse. Fokuset har dermed vært rettet mot gutter med innvandrerbakgrunns egne opplevelser i skolen, og av å avbryte og velge bort opplæringen. Problemstillingen til prosjektet er: Hvilke opplevelser har gutter med innvandrerbakgrunn i sin skolehistorie som kan bidra til å forklare deres bortvalg av videregående opplæring? Jeg har benyttet meg av semi-strukturerte intervjuer for å innhente datamateriale til undersøkelsen. Informantene i prosjektet består av fire gutter med innvandrerbakgrunn som har avbrutt videregående opplæring, samt tre personer som jobber med ungdom som har, eller står i fare for å avbryte opplæringen. På grunn av prosjektets få informanter er det ikke mulig å si noe generelt om fenomenet bortvalg av videregående opplæring på bakgrunn av datamaterialet. I stedet har jeg forsøkt å se sammenhenger mellom det informantene forteller, og hva teori og tidligere forskning viser. I datamaterialet er det gjort flere interessante funn som vil presenteres og drøftes. Funnene er sortert inn i fire konsepter som er utviklet med utgangspunkt i datamaterialet. De fire konseptene er: personavhengige skoleerfaringer, skolen som sosial arena, familiens forutsetninger og sammensatte livssituasjoner. Det kommer frem at det er flere faktorer, både individuelle og institusjonelle som kan bidra til å øke sannsynligheten for bortvalg av videregående opplæring blant gutter med innvandrerbakgrunn. Hovedtrekk ved disse funnene vil presenteres i det følgende. En del gutter med innvandrerbakgrunn begynner i videregående opplæring med store faglige hull fra grunnskolen. De er dermed dårlig rustet til å møte den videregående opplæringens krav til kunnskaper og ferdigheter for å nå kompetansemål. Resultatene tyder også på at gutter med innvandrerbakgrunn som har avbrutt videregående opplæring har trivdes godt i skolen, men at det ofte er begrenset til det sosiale, og i mindre grad handlet om læringssituasjoner. Det kan synes som at dette er en konsekvens av få mestringserfaringer i skolen. Lærer-elev relasjoner synes som viktige, både med tanke på skolefaglige prestasjoner, men også trivsel i skolen. Språklig, kulturell og sosioøkonomiske bakgrunn kan også ha noe å si, med tanke på sannsynlighet for skolefaglig suksess. Språklig og kulturell tilpasning i skolen kan påvirke ferdigheter, ikke bare i skolen men også i andre sammenhenger. Å ha et annet morsmål og annen kulturell bakgrunn enn det som dominerer i skolen, kan som konsekvens føre til færre mestringsopplevelser, og lav grad av motivasjon. Foreldres utdanningsnivå kan spille en avgjørende rolle med tanke på holdninger til skole, formidling av forventinger og hjelp med skolerelaterte aktiviteter. Samtidig henger utdanningsnivå sammen med inntekt, og dermed evne til å skaffe materielle ressurser som kan stimulere til læring. Resultatene tyder også på at gutter med innvandrerbakgrunn som har avbrutt videregående opplæring ofte har hatt vanskelige oppvekstforhold. Resultatene viser altså at det kan være forhold ved guttene, men også i deres omgivelser som virker sammen, og vanskeliggjøre skolegang, og at de oftere befinner seg i en sårbar posisjon med hensyn til skolefaglig suksess. Det kan synes som at mange har skolehistorier preget av at individuelle og institusjonelle risikofaktorer har fått rom til å utspille seg. Som konsekvens kan det føre til lave skolefaglige prestasjoner. Når det samtidig finnes få alternativer til videregående opplæring, tvinges mange inn i et skoleløp de ikke har ferdigheter eller forutsetninger for å fullføre. | nob |