| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å undersøke hvordan norsklærere underviser i muntlige ferdigheter på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Dette er et felt som er lite berørt, og det vil derfor være hensiktsmessig å bidra med ny innsikt. Jeg baserer teori og tidligere forskning om muntlige ferdigheter på den ene siden, og det yrkesfaglige feltet på den andre siden. FYR-prosjektet spiller en vesentlig rolle i oppgaven. Datainnsamlingen har skjedd ved hjelp av et kvalitativt forskningsdesign, og har blitt utført semistrukturerte livsverdenintervju med norsklærerne og ikke-deltakende observasjon i norsktimene. Problemstillingen er som følger: Hvordan underviser tre norsklærere i muntlige ferdigheter på yrkesfaglige studieprogrammer? Informantene i dette prosjektet består av tre norsklærere som underviser på ulike yrkesprogrammer. Norsklærerne har et positivt syn på yrkesretting, og anvender dette i undervisning i muntlige ferdigheter. De mener dette kan bidra til at norskfaget oppleves som relevant for elevenes praksistid og senere arbeidsliv. Lærerne gir elevene muntlige oppgaver der de får mulighet til å snakke om eget yrkesprogram og erfaringer fra praksis. Lærerne hevder at de ser et større engasjement hos elevene når de får delt sine fagkunnskaper og arbeidserfaringer, og muntlige aktiviteter som elevpresentasjoner, trening på jobbintervju og helklassesamtaler blir brukt til dette. Likevel er det forskjell på hvor stor del av undervisningen lærerne velger å yrkesrette. Noe som kan være en hindring eller begrensning for yrkesretting er at samarbeid mellom norsklærerne og yrkesfaglærerne er fraværende. I tillegg blir det pekt på problemet med et lite antall norsktimer i uken. Norsklærerne stiller seg likevel positive til å implementere FYR-prosjektet i undervisningen. Informantene mener at når elevene får snakke om sitt eget yrkesprogram, vil de være trygge på det faglige innholdet i presentasjonen. Jeg er også vitne til at lærerne tar i bruk metaundervisning om muntlighet, der kunnskap om appellformene spiller en stor rolle. Lærerne utfører tiltak som har som mål å skape engasjement og trygghet i muntlige situasjoner, og yrkesretting av muntlige oppgaver og aktiviteter er ett av disse. Lærerne er opptatt av at norskfaget skal være nyttig for senere arbeidsliv. De hevder at yrkesretting og fokus på kommunikasjon samt utvikle et stødig fagspråk er viktig i undervisning i muntlige ferdigheter. Ut ifra hvordan lærerne velger å organisere undervisningen og hva de peker som viktige komponenter, mener jeg at norskfaget blir brukt som et fag som ligner et redskapsfag. | nob |