| dc.description.abstract | Tittel: «Jeg tenker at en sånn stemmevanske handler så mye om livet» - logopedisk arbeid rettet mot funksjonelle og funksjonelt organiske stemmevansker. Temaet for denne studien er logopedisk arbeid med funksjonelle og funksjonelt organiske stemmevansker. Den kliniske kunnskapen om dette temaet er viktig kunnskap ettersom det finnes lite forskning som tydeliggjør hvilken intervensjon logopeder bør igangsette ved ulike typer stemmevansker, og ettersom det er utfordrende å frembringe kvantifiserbar forskning i det logopediske stemmefeltet. Den kliniske erfaringsbaserte kunnskapen logopedene besitter, er derfor viktige bidrag til feltet. Formålet med oppgaven er å bidra til at logopeder, og personer i stemmekrevende yrker, kan få innsikt i hva logopeder erfaringsmessig synes er viktig for å hjelpe personer med funksjonelle og funksjonelt organiske stemmevansker. I tillegg håper jeg at denne oppgaven kan bidra til å vektlegge viktigheten av å dokumentere den erfaringsbaserte kunnskapen klinikerne besitter. Problemstillingen lyder slik: Hva sier logopeder med erfaring fra stemmefeltet, er de viktigste tiltakene for å hjelpe personer med funksjonelle og funksjonelt organiske stemmevansker?
Det blir hentet frem teori om stemmens anatomi og funksjon, forklaring av begrepene funksjonelle og funksjonelt organiske stemmevansker, noen perspektiver på skadelig stemmeatferd, teori om hvordan stemme henger sammen med pust, støtte og holding, hva det vil si å ha klang på stemmen, samt noen prinsipp for god daglig stemmepleie. I tillegg har jeg valgt å trekke frem noen perspektiver fra Maurice Merleau-Pontys (2012) kroppsfenomenologi, ettersom logopedene stadig fremmet et helhetsperspektiv i arbeidet med stemmevansker, og ettersom de snakket om grunnlaget for behandlingen som et menneskemøte mellom bruker og logoped. Dette kan minne om Merleau-Pontys fokus på sammenhengen mellom kropp og sjel, og at vi er kroppene våre. Oppgaven er basert på kvalitativt intervju med fokusgruppe som design, og fenomenologien som underliggende perspektiv. Jeg gjennomførte to fokusgruppeintervju med to og tre logopeder i hver gruppe. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert. Analysene av datagrunnlaget ble gjort ut i fra Aksel Tjoras (2017) stegvis-deduktive induktive metode, med hermeneutikken som underliggende perspektiv. Hovedtendensene som fremkom fra empirien, var logopedenes vektlegging av å se og møte hele mennesket, at det logopediske arbeidet skjer i et menneskemøte, og at behandlingen skjer ut i fra et helhetsperspektiv. Ut i fra funnene følger refleksjoner og undringer rundt stemme og identitet, motivasjon, mot og utholdenhet i intervensjon, eierskap til stemmevansken og ansvar i behandlingen, å lære gjennom kroppen, kroppen og sjelens sammenheng, logopedenes erfaring, samt evidensbasert kunnskap på stemmefeltet. | nob |