Det hjalp ikke at de gråt, i hvert fall – En samfunnskritisk analyse av Marita Fossums roman Forestill deg.

Abstract

I denne masteroppgaven foretar jeg en litteratursosiologisk analyse av Marita Fossums roman Forestill deg (2005). I oppgaven tar jeg utgangspunkt i Johan Svedjedals inndeling av litteratursosiologien som felt, og innfallsvinkelen min er en kombinasjon av å undersøke hvilket bilde av det norske samfunnet som speiles i romanen, og med hvilke metoder og grep romanen utøver kritikk mot samfunnet. Hypotesen min er at det språket mediene bruker til å formidle samfunnskritikk med, er så forslitt at vi ofte ikke tar innover oss innholdet eller reflekterer over de forholdene det fortelles om. For å underbygge denne hypotesen, viser jeg til Sjklovskijs begrep om desautomatisering, og jeg deler underliggjøringen i romanen inn i to former: underliggjøring gjennom språket og gjennom perspektivet. Jeg viser til fem sider av og/eller fenomener i det norske samfunnet som skildres i romanen: etikk, eldreomsorgen og synet på eldre mennesker, ansvarsfraskrivelse, ensomhet, og til slutt velferdsstaten som helhet. I sammenlikningen av det samfunnet som skildres i romanen, og det virkelige norske samfunnet, trekker jeg inn statistikk om blant annet levekår og boforhold i Norge. I diskusjonen rundt hvilke innsikter om samfunnet som finnes i Fossums roman, viser jeg til Adornos ideologibegrep. I tillegg til å vise til Sjklovskijs og Adornos teorier i analysen, sammenlikner jeg også utdrag fra romanen med utdrag fra medienes sjangre, som artikler og debattinnlegg, for å underbygge hypotesen min om at skjønnlitteraturen kan utøve kritikk mot samfunnet på andre, og i noen tilfeller bedre, måter enn informasjonskanalene rundt oss kan. Helt til slutt underbygger jeg en påstand om at Fossums roman kan fungere som et uformelt rettsapparat i tilfeller hvor skyld ikke er juridisk.