Det digitale medborgerskapet

Abstract

Denne oppgaven tar for seg hvordan samfunnsfaglærere tolker begrepet ‘digital kompetanse’ og hva de tenker om dens betydning for medborgerskapet. Oppgavens teoretiske rammeverk tar for seg digital kompetanse; hvordan den fremkommer i læreplanen og stortingsmeldinger, samt hvordan den defineres av Ola Erstad (2005). Digital kompetanse operasjonaliseres i denne sammenheng til digitale/tekniske ferdigheter, læringsstrategier og dannelse. Det teoretiske rammeverket omhandler også medborgerskap. Samfunnsfaget har et tydelig demokratiseringsmandat og i den forbindelse introduseres Stray (2014) og Børhaug (2005) sine respektive demokratiseringsdimensjoner. Det er videre medborgerskap som rolle som presenteres som mest sentralt for denne oppgaven. I tillegg spiller demokratisk dannelse og medborgerskap gjennom engasjement og deltakelse (Putnam 2000) en viktig rolle i denne oppgaven. Det er i forbindelse med oppgaven blitt gjennomført kvalitative, personlige forskningsintervjuer av fire samfunnsfagslærere som jobber på to ulike videregående skoler i Oslo og Akershus. Intervjuene ble tatt opp på bånd og er i etterkant blitt transskribert. Transskriberingsmaterialet ble deretter analysert tematisk og fargekodet etter kategori. Hovedtemaene for analysen er ‘digital kompetanse’ og ‘medborgerskap’ og under disse fremkommer også flere underkategorier. Analysen fant ikke tegn til noen spesiell fagdidaktisk bevissthet rundt digital kompetanse. Det viser seg at informantene underviser i aspekter ved digital kompetanse, uten at de har en forståelse av digital kompetanse som et overordnet og samlende begrep. Slik det fremkommer i analysen forsåes digital kompetanse i hovedsak som tekniske ferdigheter og delvis også som læringsstrategier. Digital kompetanse sees i liten grad i sammenheng med danning. Informantenes fortellinger gir ikke noe inntrykk av at lærerne hittil har benyttet digitale plattformer for å trigge den aktive delen av elevenes medborgerskap. Medborgerskapet eksisterer således i sin tradisjonelle forstand, ikke som et ‘digitalt medborgerskap’. Noen av informantene har for øvrig tanker og planer for hvordan de kan trigge det digitale medborgerskapet i fremtiden. Det viser seg også at informantene tror elevenes digitale kompetanse kan ha noe å si for deres evne og vilje til å uttrykke sitt medborgerskap digitalt.