| dc.description.abstract | Denne studien tar for seg norsklæreres erfaringer med og syn på funksjonell skriveopplæring. Sakprosa har fått en viktig posisjon både i norskfaget, i skolen og i samfunnet forøvrig, spesielt etter innføringen av Kunnskapsløftet (2006). Til tross for sakprosaens styrkede posisjon viser forskning tendenser til sviktende skriftlige ferdigheter hos nye studenter, spesielt når det kommer til sakprosasjangre som argumenterende og faglige tekster (Aamodt & Lødding, 2015; Greek & Jonsmoen, 2016; Lødding, Markussen, & Wollscheid, 2016). Forskning viser også at dagens skole ikke forbereder elevene til å møte fremtidens utfordringer i den grad det vil være nødvendig i et stadig mer kunnskapsorientert samfunn (NOU, 8, 2015), og på bakgrunn av dette er formålet med denne studien å undersøke norsklæreres erfaring med og syn på funksjonell skriveopplæring i norskundervisningen. Gjennom kvalitative fokusgruppeintervjuer har jeg belyst individers handlinger og opplevelser (Creswell, 2014). Datainnsamlingen er hentet fra tre norsklærere på ungdomsskolen, og tre norsklærere på videregående hvor fokuset har vært å få frem norsklærernes egne erfaringer og syn. Begrepet ”Det mykje skrivne” (Juuhl, 2014) og formuleringer som ”funksjonell skriveopplæring” benyttes i denne studien for å henvise til diverse tekster i samfunnsliv og arbeidsliv. Jeg finner relativt store ulikheter når det gjelder norsklærernes erfaringer med og syn på funksjonell skriveopplæring. Et hovedfunn viser at norsklærerne på studieforberedende program i videregående retter det meste av sin undervisning mot sjangre som elevene vil komme til å møte til eksamen og i videre studier, mens norsklærerne på ungdomstrinnet er opptatt av at elevene skal få kompetanse innen et bredt spekter av tekster som elevene vil komme til å møte på i ulike prøvesituasjoner i ungdomsskolen og i videregående, og i senere samfunn og arbeidsliv. Norsklærerne på ungdomsskolen forteller at de gir elevene funksjonell skriveopplæring gjennom norskundervisningen, hvor elevene lærer å skrive sentrale tekster som inngår i ”det mykje skrivne”. Norsklærerne på videregående forteller derimot at de ikke gir elevene funksjonell skriveopplæring, og uttrykker at tekster som inngår i ”det mykje skrivne” ”ikke hører hjemme i norskundervisningen”, at ”andre fag må ta seg av dette” og at ”elevene får til denne typen skriving selv”. | nob |