Fellesfagene i videregående opplæring: danning eller standardisert kompetanse? - En tekstanalyse av utdanningspolitiske dokumenter relatert til Kunnskapsløftet.

Abstract

Sammendrag Formålet med denne masteroppgaven har vært å se på hvordan fellesfagene i videregående opplæring inngår i skolens bidrag til danning. Med utgangspunkt i nordeuropeisk danningsforståelse og didaktisk teori, ønsker jeg å belyse hvordan utdanningspolitiske dokumenter fra starten av 2000-tallet og frem til i dag beskriver fellesfagordningen i videregående opplæring i det norske utdanningssystemet. Danning og didaktikk har i nordeuropeisk tradisjon stått sterkt i utformingen og organiseringen av det nasjonale utdanningssystemet og læreplanene. I oppgaven viser jeg til utviklingen av disse tradisjonene og hva som kjennetegner nye ideer og perspektiver på organisering av utdanning. Jeg velger å legge hovedvekten av den teoretiske rammen for oppgaven på kategorial danning og kritisk-konstruktiv didaktikk utviklet av Wolfgang Klafki. Klafki er opptatt av utvalget av dannelsesinnholdet i undervisningen, og at det lærestoffet som er representativt for grunnleggende saksforhold og problemer bør får en sentral plass i læreplanen (Dale, 2001, s. 13); Jarning (2010) . I oppgaven belyses problemstillingen gjennom en tekstanalyse av utdanningspolitiske dokumenter som har vært og er sentrale i utviklingen av Kunnskapsløftet fra starten av og frem til fagfornyelsen som pågår i skrivende stund. Jeg har valgt å analysere seks sentrale utdanningspolitiske dokumenter, hvor tre av dem er NOUer skrevet av ekspertutvalg som kunnskapsgrunnlag for politisk behandling, og tre er stortingsmeldinger skrevet av byråkrater for sittende regjeringer. Materialet gir meg et grunnlag for sammenligning mellom utredningene og meldingene og sammenlikninger over tid med tanke på brudd og kontinuitet i beskrivelser av fellesfagordningen. I analysen peker jeg på hvordan fellesfagenes plass og funksjon begrunnes i videregående opplæring, hvordan man kan tolke de utvalgte dokumentene i lys av elementer fra Klafkis didaktikk og danning, og hvordan utviklingstrekk forbundet med ideer fra globalisering, internasjonale undersøkelser og kunnskapsdrevet økonomi influerer utdanningspolitikken. Jeg finner en gjennomgående kontinuitet og politisk enighet om utviklingen av organiseringen av fellesfagene. Det uttrykkes klart at fellesfagene har en allmenndannende funksjon i de utdanningspolitiske dokumentene. Jeg ansporer også deler som kan ses i relasjon til elementene jeg har lagt vekt på i forhold til Klafkis teori, også at de utdanningspolitiske dokumentene trekker veksler på perspektiver fra internasjonale trender. Jeg tar dette med inn i drøftingen og ser på hvordan innflytelsen fra nye perspektiver og ideer om organisering av utdanningen med vekt på standardisert kompetanse kan stå i motvirkning til danning.