Abstract
Religion og turisme er et forskningsfelt som har fått større oppmerksomhet de siste årene, også utenfor en religionsvitenskapelig forskningskontekst. Spirituell turisme kan ses på som en gren av religiøs turisme og kjennetegnes ved individers vektlegging av sin individualitet, ofte i en sekulær kontekst. I ulike former for reiselitteratur blir Nepal, og særdeles i hovedstaden Kathmandu, markedsført som buddhistisk, selv om 80 % av befolkningen er hinduer. Det teoretiske rammeverket for oppgaven er kombinasjonen av en sosio-psykologisk tilnærming til såkalte push- og pull-faktorer, samt et mer sosiologisk rammeverk med vekt på globaliseringsprosesser og en orientalistisk definisjon av det buddhistiske Shangri-la. Oppgaven spør hvorfor tre kategorier reisende: vestlige buddhister, søkere og sekulære, reiser til det spirituelt-markedsførte Boudha like utenfor Kathmandu. Gjennom intervjuer med atten anonymiserte vestlige reisende, deltakende observasjon i Boudha, og analyse av brosjyrer og reiselitteratur, viser jeg hvordan psykologiske- og samfunnsvitenskapelige faktorer sammen motiverer de reisende. Det innsamlede datamaterialet viser at menneskers mistrivsel i vestlige hverdagsmiljøer gjør at de føler behov for en pause fra hverdagens stress. Mistrivsel fungerer sammen med turismenæringens markedsføring, samt vestliges forforståelse av buddhisme, som motivasjonsfaktorer for å reise. De fleste informanter uttrykte et behov for spirituell selvutvikling, og de «plukket og mikset» gjerne elementer fra New Age-spiritualitet og buddhisme. De reisende var interessert i selvutviklingsteknikker som de selv, og også turismenæringen, ofte knyttet til tibetansk buddhisme. Samtidig som turismenæringen vedlikeholder et romantisert bilde av «Tibet», videreføres også «Vestens» essensialistiske bilde av «Østen». Slike elementer forsterker motivasjonen vestlige har til å dra på «buddhistisk-spirituelle» reiser til Nepal. Studien synliggjør hvordan turismen i Boudha skaper nye religiøse former der «turismebuddhisme», vestliges forforståelse av new age-buddhisme og lokale buddhisters tilpasninger av egen religion blandes.