Nyankomne elever i det norske utdanningssystemet: overgangen fra innføringstilbud til ordinær undervisning

Abstract

Problemstilling og formål Formålet med denne studien er å belyse nyankomne elevers erfaringer med videregående opplæring. Fokusområdet er overgangen fra innføringstilbud til ordinær undervisning. Studien søker å gi et bilde av nyankomne elevers sammensatte utfordringer, men samtidig framheve viktige pedagogiske prinsipper og metoder som kan bidra til at elevene mestrer opplæringsløpet. Denne tematikken belyses med følgende overordnede problemstillinger: 1. Hvordan erfarer nyankomne elever på videregående trinn overgangen fra innføringstilbud til ordinær undervisning? 2. Og hvilke faktorer mener elevene kan bidra til en bedre overgang fra innføringstilbud til ordinær undervisning? Metode Nyankomne elever i det norske utdanningssystemet: overgangen fra innføringstilbud til ordinær undervisning er en eksplorerende og kvalitativ studie med et fenomenologisk perspektiv. Dette perspektivet vektlegger informantenes subjektive erfaringer med opplæringsløpet som et viktig grunnlag for å analysere og forstå elevgruppens utfordringer og muligheter. Det empiriske materialet er samlet inn igjennom 4 fokusgruppeintervjuer, med totalt 14 elever. Hovedfunn Hovedtrekk ved funnene viser at elevene opplever overgangen fra innføringstilbudet som brå og tempoet i den ordinære undervisningen som altfor høyt. Flertallet peker på begrensede språkferdigheter og manglende forkunnskaper som de viktigste forklarende faktorene. Elevene har også store utfordringer med å forstå en del faglige begreper som brukes i lærebøkene. Digitale læremidler er derfor et viktig supplement til trykte læremidler. Elevene med lite eller ingen relevant skolebakgrunn fra opprinnelseslandet står imidlertid ovenfor mer sammensatte utfordringer på grunn av svakere språklige, faglige og digitale ferdigheter. Det overordnede målet med innføringstilbud er at elevene skal få tilstrekkelige ferdigheter i norsk slik at de kan følge den ordinære opplæringen og nå kompetansemålene. Samlet sett indikerer funnene at: - Elevene ikke fikk tilstrekkelig utbytte av undervisningen som ble gitt i innføringsklassene. - Elevene begynte å følge ordinær undervisning før deres faglige og språklige ferdigheter var gode nok Funnene viser også at de pedagogiske metodene som vektlegges i den ordinære undervisningen har stor betydning for hvordan elevgruppen opplever overgangsfasen. Arbeid i små grupper og individuell oppfølging i forhold til progresjon samt støtte i særskilte utfordringer blir trukket frem som viktige faktorer. Selv om flertallet av elevene opplever at de fleste lærerne tar hensyn til deres faglige og språklige utfordringer, er det likevel bred enighet om at de har behov for tilrettelagt undervisning. Til tross for at elevene opplever overgangen til den ordinære undervisningen som krevende, fremhever de likevel at de har høy grad av motivasjon, både i forhold til nåværende opplæring og videre utdanningsløp. Elevene har store ambisjoner for fremtiden, og vektlegger viktigheten av å ha troen på seg selv. På bakgrunn av informantenes erfaringer med overgangen fra innføringstilbudet til den ordinære undervisningen og deres refleksjoner og oppfatninger knyttet til faktorer som kan bidra til en bedre overgang, ønsker jeg å framheve følgende pedagogiske tiltak: 1) Kartlegging av elevens tidligere opplæring, evner og særskilte behov 2) Tilpasset opplæring med hensyn til elevenes forkunnskaper og faglige/språklige forutsetninger 3) Pedagogisk og metodisk differensiering med fokus på tempo og behov 4) Tospråklig fagopplæring ved oppstart 5) Støtte i bruk av digitale læremidler og læringsressurser 6) Særskilte tilrettelagte læremidler