Mobbeatferd i barnehagen

Abstract

Bakgrunn: Det foreligger noe uenighet om hvordan en skal betrakte negativt samspill blant små barn, der det særlig pågår en diskusjon knyttet til hvorvidt begrepet mobbing i tradisjonell forstand forekommer i barnehagen (Lund et al., 2015). Samtidig påpeker Kunnskapsdepartementet (2016b) at et trygt barnehagemiljø avhenger av ansatte med kunnskap om forebygging, avdekking og håndtering av mobbeatferd. Dersom forebygging skal bli utført på en hensiktsmessig måte vil det avhenge av en felles forståelse i barnehagen (Idsøe & Roland, 2017). Hensikten med studien var å bidra til den pågående diskusjonen ved å undersøke hvilken forståelse og kunnskap ansatte i barnehagen og i pedagogisk-psykologisk tjeneste har om mobbeatferd. Oppgavens problemstilling var følgende: Hvilken forståelse og kunnskap har barnehageansatte og pedagogisk-psykologiske rådgivere om mobbeatferd i barnehagen? Utviklingspsykologisk forskning og en økologisk tilnærming til barns utvikling ble presentert som en ramme for å forstå mobbeatferd i barnehagen. Metode: Det ble benyttet en kvalitativ metode, som baserte seg på et fenomenologisk perspektiv. Fire barnehageansatte og to pedagogisk-psykologiske rådgivere ble intervjuet, der en tematisk analyse ble benyttet for å belyse det som fremkom. Hovedfunn: Det kan tyde på at de fleste i utvalget forstod mobbeatferd på samme måte som mobbing defineres mer tradisjonelt. Samtlige opplevde at barn i negative samspill hadde utfordringer med sosiale ferdigheter. Det synes å være sammenheng mellom informantenes tanker om å anvende mobbebegrepet og deres kunnskap om temaet. Flere mente at begrepet ble tatt i bruk dersom noe allerede var identifisert, mens enkelte ønsket å være varsomme med å bruke begrepet på det som skjedde i barnehagen. Betydningen av barnehagemiljøet, gode relasjoner og voksne som rollemodeller ble betraktet som vesentlig i forebygging og håndtering av negative hendelser. Informantene opplevde å ha begrenset erfaring med å samarbeide med hverandre om temaet blant små barn. Dette kan ses i lys av at de fleste i utvalget ønsket mer kunnskap om identifisering og forebygging av mobbeatferd. En begrensning ved studien er utvalgsstørrelsen og det er derfor behov for mer forskning på et større utvalg for å trekke mer sikre konklusjoner. Likevel kan oppgaven gi indikasjoner som er nyttige for bevisstgjøring om mobbeatferd i barnehagen, der et fokus på en felles forståelse er sentralt, i tillegg til at en samarbeider om et bedre helhetlig miljø for barna. Dette vil avhenge av kunnskap om prosesser rundt mobbeatferd og utviklingspsykologiske forhold