| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg hvordan elever velger kilder i samfunnsfag. Med kritisk tenkning og kildekritikk som viktige fokusområder i nåværende og fremtidige læreplaner, er studiens hensikt å få innsikt i elevenes valg av kilder, hvordan de finner kilder, bruker dem og reflekterer kritisk rundt dem. Studien er en case-studie som baserer seg på skjermopptak, intervjuer og elevtekster fra et tre uker langt samfunnsfagsprosjekt i en vg1-klasse på Østlandet med hovedfokus på fem elever. Skjermopptak som datamateriale har bidratt til å gi studien mange eksplisitte eksempler på hvordan elevene faktisk har valgt kilder, mens intervjuene har gitt innsikt i elevenes egne refleksjoner rundt det samme. Studien kommer frem til hovedsakelig tre kjennetegn for hvordan elevene i utvalget velger kilder: de velger kilder ut i fra hva de tror at de trenger til oppgaven (1), hva de anser som gode og troverdige kilder (2) og etter hvilke kilder de forstår (3). Da elevene valgte kilder etter hvilke kilder de mente de trengte til oppgaven, valgte de kilder som var raskt tilgjengelig og som de hadde kjennskap til. De brukte lite tid inne på de forskjellige sidene, og mange av dem jobbet systematisk ut i fra oppgavens vurderingskriterier. Da de begrunnet valgene sine med kildens troverdighet, vektla elevene faktorer som kjenthet, størrelse, utseende, informasjon om forfatteren, publiseringsdato og om det var en nyhetsside. Hva læreren hadde gitt inntrykk for at han/hun foretrakk, hadde også en betydning. Når det gjelder kildevalg elevene gjorde på bakgrunn av forståelse, fant studien at de fleste foretrakk norske, lettleselige og bearbeidede tekster, altså sekundærkilder, da spesielt nettaviser. For samtlige tre hovedfunn kom det frem at elevenes forforståelse spilte en viktig rolle for valgene de tok, og ofte valgte elevene kilder som passet inn i deres egen primærdiskurs. Studien viser at elevene er godt trente i å skrive oppgaver og at de har noen vante mønstre de jobber i når de velger kilder. En kritisk bevissthet ser ikke ut til å ha en stor plass når elevene velger kilder, i stedet er elevene mest opptatte av å skrive en god oppgave på en mest mulig effektiv måte. Vi ser et behov for flere oppgaver som utfordrer elevers forforståelse, samt en bevisstgjøring av verdien som ligger i å kunne se saker fra flere perspektiver. Dette er ingen enkel oppgave, og vi problematiserer vanskeligheten rundt det å måle kritisk tenkning. I tillegg belyser studien viktigheten av grunnleggende ferdigheter i samfunnsfaget, og hvordan digital kompetanse og literacy-ferdigheter også kan ses i sammenheng med hvilke kilder elevene velger. | nob |