| dc.description.abstract | Sammendrag Studiens tema og område Studien omhandler kunnskapsdeling og tverrfaglig samarbeid i to organisasjoner som gjør offentlige innovative anskaffelser. En antakelse er at innovative anskaffelser forutsetter tverrfaglig samarbeid. Arbeid i prosjekter innebærer at deltakerne har et felles mål (Newell, Robertson, Scarbrough, & Swan, 2009), i dette tilfellet å dekke et gitt behov på nye måter for gjennomføring av anskaffelsene. Anskaffelsene foregår innenfor spesialisthelsetjenesten og en kommune. Løsningene vil dermed påvirke både organisasjoner, for eksempel sykehus og enkeltpersoner, gjennom eksempelvis hjemmetjenesten. Prosjektgruppene som arbeider med offentlige innovative anskaffelsene har ulik kunnskap og erfaring, og arbeider tverrfaglig. I et slikt samarbeid vil det oppstå kunnskapsgrenser (Carlile, 2002,2004). Disse kunnskapsgrensene kan ifølge Carlile (2002,2004) hemme eller fremme prosjektgruppenes innovative mål, avhengig av om grensene overkommes eller ikke. Fordi anskaffelsene har et innovativt mål og arbeider tverrfaglig er kunnskapsgrenser og dets betydning et aktuelt problemområde for denne studien. Gjennom datainnsamlingen ble det tydelig hvor viktig arbeidet rundt behovet i anskaffelsene er for prosessen videre. Informantenes fortellinger om behovet blir diskutert i lys av Knorr Cetinas (1997,2001) begrep om epistemiske objekter. Kort forklart beskrives slike objekter med ufullstendige og utfoldende strukturer, som resulterer i at objektene er i stadig kapasitet til å utvikles. På bakgrunn av tema og studiens område er oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål følgende; ”Hvordan kan kunnskapsdeling og tverrfaglig samarbeid bidra til innovative anskaffelser ?” Denne problemstillingen skal så besvares ut i fra følgende forskningsspørsmål: Hvilken betydning har kunnskapsgrenser for anskaffelsesprosessen og hvordan jobber man for å overkomme de? Hvilken betydning har behovet for anskaffelsesprosessen og hvordan utspiller det seg? Metode Studien er en kvalitativ undersøkelse med et utvalg av relevante informanter, fra hovedsakelig to organisasjoner. Det empiriske grunnlaget er basert på ni semistrukturerte intervjuer (Kvale & Brinkmann,2015). Jeg ønsket å få et innblikk i hvordan informantene arbeidet med innovative anskaffelser og temaene for intervjuene var derfor :kunnskapsgrenser, tverrfaglig samarbeid og innovative anskaffelser. Gjennom analyse og beskrivelser fra informantene fikk jeg et innblikk i deres tanker og erfaringer rundt overnevnte begreper. Samtidig kom det frem andre interessante temaer, som et resultat av det semistrukturerte intervjuet. Undersøkelsen har hatt en abduktiv fremgangsmåte (Alvesson & Sköldberg,2009), og jeg så for meg teoretiske temaer fra Carlile (2002,2004). Likevel er det også blitt analysert og diskutert andre interessante funn. Eksempelvis grensekryssere og epistemiske objekter. Hovedfunn og konklusjon Funnene i studien har vist at det oppstår kunnskapsgrenser i likhet med måten Carlile (2002,2004) legger frem. Informantene forteller at de har forskjellig kunnskap, er avhengig av hverandre og at prosjektene har økende nyhetsgrad. Økende nyhetsgrad gjør seg gjeldende ved at behovet generer nye krav til de ulike involverte aktørene. Det eksisterer med det syntaktiske, pragmatiske og semantiske kunnskapsgrenser i prosjektene informantene forteller om. Når det gjelder de syntaktiske grensene viser funnene at organisasjonene har opparbeidet seg ulike måter å håndtere disse på slik at de ikke hemmer kunnskapsdelingen i prosjektene negativt. De semantiske grensene gjør seg gjeldende med hensyn til målet om å innovere. Innovasjon preges av usikkerhet (Newell et al.,2009) og informantene forteller at det kan være vanskelig å være samstemt i kommunikasjonen, fordi det man skal kjøpe fremstår som uklart og at det kan oppstå ulike fortolkninger som følge av dette. Carlile (2004) legger frem blant annet grensekryssere som en måte å overkomme særlig semantiske kunnskapsgrenser. I analysen ble ”arkitekter” i sykehusinnkjøp HF identifisert som grensekryssere. Oslo kommune ser ikke ut til å arbeide like systematisk med grensekryssere. Ut ifra studiens funn kan mandat og lederforankring forstås som grenseobjekter i henhold til Carliles (2002) definisjon. Dette er objekter som fremstår som muliggjørende faktorer for kunnskapsdeling i tverrfaglig samarbeid. Pragmatiske grenser gjør seg også gjeldende i prosjektene fordi de ulike aktørene har forskjellig interesser med hensyn til løsningen. Det ble ikke funnet noen eksempler på hvordan prosjektene overkommer pragmatiske kunnskapsgrenser. Dette ble diskutert i lys av behovet i anskaffelsesprosessen og opp mot Knorr Cetinas (1997,1999,2001) epistemiske objekt begrep. Arbeidet med behov ser ut til å ha en avgjørende betydning for anskaffelsesprosessen. Det fremstår som avgjørende å definere og tydeliggjøre hva som inngår eller ikke inngår i behovet. Samtidig forteller informantene om prosjekter som øker i kompleksitet, som stadig utfolder seg og vokser i den forstand at man må vurdere å oppdatere mandat. Funnene viser også at arbeidet rundt behov engasjerer og oppleves som mer motiverende enn andre anskaffelsesprosesser, på tross av at informantene forteller at det krever mer av en sammenlignet med de mer tradisjonelle prosedyrene. Det ser altså ut til at informantene håndterer den usikkerheten som det kan tenkes at oppstår i de innovative anskaffelsene og er likevel trygge på at man i større grad dekker det komplekse behovet. | nob |