Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten. En kvalitativ studie av endringer i arbeidspraksis som følge av velferdsteknologi

Abstract

Økt utvikling og anvendelse av digital teknologi fører til endringer i arbeidslivet. Helse- og omsorgstjenesten er blant flere som står ovenfor store endringer i arbeidet ved utvikling av nye måter å tilby tjenester på. Med dette som bakgrunn analyserer studien endringer i arbeidspraksis som følge av ny digital teknologi. Studien tar utgangspunkt i tre typer velferdsteknologi: avstandsoppfølgning, trygghetsteknologi, og medisindispenseren Pilly. Studiens formål er å belyse hvilke utfordringer og endringer som oppstår i arbeidspraksis når man ved digital teknologi ønsker å fornye, forenkle og forbedre tjenester (Regjeringen, 2014). Studiens problemstilling er: Hvordan endres arbeidspraksis som følge av velferdsteknologi? For å besvare problemstillingen, vil jeg ta utgangspunkt i fire forskningsspørsmål: 1. Hvilke utfordringer oppstår i endringsarbeidet? 2. Hvordan endres krav til kompetanse ved bruk av de tre typene velferdsteknologi? 3. Hvordan opplever medarbeidere å få mobilisert sin kompetanse? 4. Hvordan kan mobilisering av kompetanse sosialt bidra til å muliggjøre endring? Jeg undersøker endringer i arbeidspraksis før og etter implementering av de tre typene velferdsteknologi, og prosesser i selve endringsarbeidet. For å gjøre dette ser jeg på hvilke utfordringer som oppstår i endringsarbeidet, endringer i kompetansekrav, og hvordan medarbeidere opplever å få mobilisert kompetanse ved slike endringer. Jeg belyser videre hvordan mobilisering av kompetanse sosialt kan bidra til å muliggjøre endring ved å trekke på eksisterende kompetanse slik at den digitale teknologien anvendes kompetent. Hensikten med dette er å skape kunnskap om hvordan digital teknologi påvirker måten man arbeider på, og hvordan man kan muliggjøre effektive omstillinger.