| dc.description.abstract | Tema og problemområde: Denne studien tar for seg kunnskapsdeling i et tverrfaglig team. Teamet jobber med et innovasjonsprosjekt for helsesektoren. Dagens samfunn er preget av store endringer fordi digitalisering og innføring av ny teknologi skjer i høyt tempo. Team- og tverrfaglig samarbeid blir stadig en viktigere del av organisasjoner og arbeidsliv. Et felt der disse endringene har vært spesielt fremtredende, er helsevesenet. Sykehusene preges mer og mer av avansert teknologi, arbeidshverdagen til sykehusets ansatte endres som følge av dette, og nye yrkesgrupper og fagområder inntar sykehusene. For å få til utvikling og innovasjon er tverrfaglig samarbeid en viktig faktor. Teknologi blir stadig en større del av sykehusene, noe som øker behovet for nye former for ekspertise og mer tverrfaglig arbeid. For eksempel må IT-personell, ingeniører, radiologer, sykepleiere og kirurger samarbeide der avansert teknologi er i bruk, noe de ikke gjorde tidligere (Mørk, Hoholm, Ellingsen, Edwin & Aanestad, 2010). Det teoretiske rammeverket for oppgaven bygger på ulike teoretikeres syn på teamarbeid og kunnskapsdeling. Deriblant Edmondsons (2005, 2012) teori om psykologisk trygghet i team, Cook & Brown (1999) sitt perspektiv på kunnskapsbegrepet, Carlile (2002, 2004) sitt rammeverk om kunnskapsgrenser og Star & Griesemer (1989) sitt syn på grenseobjekter. I denne studien ønsker jeg å se nærmere på disse temaene, og min problemstilling er som følger: Hvordan foregår kunnskapsdeling i tverrfaglig team? Problemstillingen er delt inn i følgende forskningsspørsmål: 1) Hvilke forhold er viktig for at et team skal fungere godt? 2) Hvilke forhold bidrar til å fremme og hemme kunnskapsdeling? 3) I hvilken grad finnes det kunnskapsgrenser i teamet? 4) På hvilken måte spiller objekter en rolle i det tverrfaglige samarbeidet? Metode: Empirisk trekker oppgaven på en kvalitativ casestudie av et tverrfaglig team bestående av medlemmer fra ulike avdelinger på Oslo Universitetssykehus, samt ansatte fra konsulentfirmaet Sopra Steria. Det empiriske grunnlaget baserer seg på observasjoner på Intervensjonssenteret og hos Sopra Steria, intervjuer av teamets medlemmer, i tillegg til dokumentanalyser. Innovasjonsprosjektet studien tar for seg heter HoloCare og er et innovasjons- og kompetansesenter med formål om å utforske anvendelse av Mixed Reality i definerte områder innen helse. Det er det første innovasjonssenteret i verden med dette som fokusområde og er et unikt offentlig privat samarbeid. Programmets overordnede mål er å utvikle løsninger ved bruk av Mixed Reality, som kan være med på å forbedre bruker- og pasientopplevelsen i helsesektoren. Det vil si at løsningene skal være brukervennlige og effektive uten å redusere pasientens sikkerhet. Det tverrfaglige teamet som studeres, utvikler behandlingsmåter der brillen HoloLens skal brukes i ulike behandlinger innenfor helsesektoren. Resultater og konklusjon: Teamet jeg har studert kan kategoriseres som et team etter kriteriene som beskrives i litteraturen; felles ansvar og forpliktelse, felles målsettinger, komplementære ferdigheter, gjensidig avhengighet, felles identitet, personlig interaksjon og gjensidig påvirkning (Assmann, 2008; Katzenback & Smith, 1993; Proehl, 1997; Newell et al., 2009). Det er et godt fungerende team der medlemmene har skapt gode relasjoner, de har tillit til hverandre og teamet opplever stor grad av psykologisk trygghet (Edmondson, 2005, 2012). Det er indikasjoner på at det finnes kunnskapsgrenser i teamet (Carlile, 2002, 2004). Medlemmene av teamet kommer fra svært ulike fagdisipliner og ulike yrkesgrupper, og det å skape et felles språk er utfordrende, likevel viser det seg at teamet er flinke til å overkomme disse grensene og det hemmer ikke kunnskapsdelingen i så stor grad. Objekter er en viktig grunn til at grensene overkommes i dette teamet, det viktigste objektet ser ut til å være teknologien og brillen HoloLens. Studien bidrar med rik innsikt i hvordan et tverrfaglig team jobber, hvordan de deler kunnskap, hva som fremmer og hemmer kunnskapsdeling og hvordan objekter brukes til å skape felles forståelse og overkomme kunnskapsgrenser. Da studien omhandler et team som jobber på et innovasjonsprosjekt, er det spesielt interessant hvordan teknologi kan brukes som et grenseobjekt. Ved videre forskning eller ny studie for å forstå denne typen fenomen enda bedre, kunne det vært interessant å følge dette prosjektet og teamet over lengre tid. Det å bli med på utviklingen av HoloLens, følge teamet når de er klare for å teste brillen i behandling og til det eventuelt blir en del av standard behandlingsmetode på norske sykehus. Innenfor HoloCare jobber teamet med flere prosjekter, der jeg har fulgt ett av dem. Det kunne også vært interessant å studere alle prosjektene som helhet, da alle handler om bruk av HoloLens i helsesektoren, men innenfor ulike felt. | nob |