Skriveundervisning i formelle skriftspråklige ferdigheter

Abstract

Formålet med denne studien har vært å få et innblikk i hvordan norsklærere på ungdomsskolen underviser i formelle skriftspråklige ferdigheter. Tidligere forskning viser at ungdomsskoleelever har behov for undervisning i dette, men at det foregår lite av det i norske klasserom, spesielt i form av aktiv skrivetrening og eksplisitt undervisning. Flere studier viser også at eksplisitt grammatikkundervisning ikke har en positiv effekt på elevers skriveferdigheter. Problemstillingen for denne studien har vært: Hvordan legger norsklærere opp skriveundervisning som har som mål å forbedre elevers formelle skriftspråklige ferdigheter?. Jeg har benyttet meg av et kvalitativt forskningsdesign bestående av intervju av lærere, observasjon av undervisning og lesing av elevtekster med lærerkommentarer. Gjennom dette har jeg fått innsikt i hvordan lærere underviser i formelle skriftspråklige ferdigheter, og hva de ser på som god og mindre god undervisning i dette. Utvalget har bestått av tre norsklærere på tre ulike ungdomsskoler. Gjennom en tematisk analyse av transkripsjoner, observasjonsskjemaer og lærerkommentarer, har jeg gjort to hovedfunn. Det første hovedfunnet viser at lærerne driver lite med plenumsundervisning i formelle skriftspråklige ferdigheter. Elevene er på svært ulikt faglig nivå, noe som gjør det vanskelig å gjøre denne typen undervisning relevant for alle. Lærerne driver imidlertid litt med deltreningsoppgaver som omhandler temaer innenfor formelle skriftspråklige ferdigheter, men antyder at kunnskapen elevene får gjennom denne typen oppgaver, ikke er overførbar til tekstene de skriver. Studien viser likevel at denne typen deltreningsoppgaver kan være læringsfremmende, men at det forutsetter at det skjer i kontekst med skriving av tekster. Det som informantene mener er den mest læringsfremmende metoden å undervise i formelle skriftspråklige ferdigheter på, er at de ”går rundt” og veileder elevene mens de skriver tekster. På denne måten får lærerne tilpasset veiledningen til hver enkelt elevs faglige nivå, og de får gitt tilbakemeldinger underveis i prosessen. Studiens andre hovedfunn dreier seg om lærernes skriftlige kommentarer, og viser at alle lærerne retter språkfeil selektivt. Dette blir fremstilt som en måte å tilrettelegge for de ulike elevenes faglige nivå på. På denne måten mener lærerne at elevene vil være i stand til å kunne bruke kommentarene videre, og forhåpentligvis kunne forbedre sine formelle skriftspråklige ferdigheter på sikt. Ved å rette selektivt kan lærerne også gi tilbakemeldinger på språkfeil som elevene allerede er kjent med fra tidligere undervisning.